Naturkampen 2021: Slik har vi vurdert kommunene

Naturkampen ble lansert i 2020, og vi utvider med fire indikatorer i 2021.

Kommunenes sammenlagte resultat viser i hvilken grad kommunen har satset på naturen og beskyttet den.

Kommunene som har fått høyest resultat kjennetegnes av at de har:

• Investert i naturkompetanse
• En fersk arealplan
• Laget en kommunedelplan for naturmangfold
• Regulert områder til natur
• Vedtatt at de skal være arealnøytrale i sin kommuneplan
• Bygget få hytter
• Gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i strandsonen
• Bygget lite på jordbruksareal
• Gitt få eller ingen dispensasjoner til å nydyrke myr og fastmark
• Gitt få eller ingen tillatelser til bygging langs ferskvann
• God økologisk tilstand i elvene, bekkene, ferskvannene og kysten sin
• Gitt få eller ingen dispensasjoner fra plan generelt
• Vernet arealer til natur

Det er disse tretten indikatorene som omtales videre.

Ikke fasit, men utgangspunkt for debatt og forbedring

Naturkampen gir deg en oversikt over kommunenes valg innenfor et avgrenset utvalg indikatorer.

Din kommune kan ha vært flinkere til å ta vare på naturen enn resultatet den har fått i Naturkampen tilsier.

Resultatet er gitt ut fra den kunnskapen som var tilgjengelig i nasjonale databaser/hos Statistisk sentralbyrå, i tillegg til to indikatorer basert på tall fra Miljødirektoratet og én indikator basert på en spørreundersøkelse sendt ut til alle kommuner fra Sabima.

Noen presiseringer

I Naturkampen er det mulig å få 100 prosent totalt. Totalresultatet kommunen har fått er basert på et gjennomsnitt av de to hovedkategoriene 1) «Satser kommunen på natur» (5 indikatorer) og 2) «Beskytter kommunen naturen» (8 indikatorer).

Det betyr at hver enkelt indikator under «Satser kommunen på natur» vektes noe høyere enn hver av de under «Beskytter kommunen naturen».  Maksimalt resultat per indikator er 100 prosent.

Naturkampen for 2021 tar bare med tall fra 2020, ikke et gjennomsnitt av de tre siste årene som versjonen i 2020.

Kommuner som ikke har strandsone, blir ikke vurdert i denne indikatoren, og deres poengsum vil derfor beregnes ut fra én indikator mindre enn kystkommunene. Både kystkommuner og innlandskommuner kan likevel oppnå 100 prosent sammenlagt.

Ikke rapporterte tall

En forutsetning for å kunne måle utviklingen for naturen, er at tallene (for hovedvekten av indikatorene) blir rapportert til Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennom Kostra. Derfor mener vi det er riktig å være strenge med kommuner som ikke har rapportert. Kommuner som ikke har rapportert har derfor fått 0 prosent.

Kildehenvisning

Under hver indikator er det oppgitt en kilde, samt en beskrivelse for hvordan vi har gått frem, slik alle kan ettergå resultatene

Satser kommunen på naturen?

Fem av indikatorene vi har brukt i Naturkampen sier noe om kommunen satser på naturen. For oss er en kommune som satser på naturen en kommune som investerer i naturen; både i form av kompetanse, innhenting av ny kunnskap, avsatte områder til natur og mål om arealnøytralitet.

Driftsutgifter til natur og friluftsliv

Denne indikatoren viser hvor mange kroner per innbygger som er brukt på å ansette en eller flere naturforvaltere. Naturforvaltere kan spille en nøkkelrolle i å legge til rette for at kommunen beskytter viktig natur, gjennom å samle inn og formidle informasjon om naturverdier kommunen forvalter, ved å gi grunnlag for gode politiske vedtak, og ved å peke på nødvendig kartlegging og behovet for mer kunnskap om naturen i kommunen. Først når man kjenner verdien av naturen, kan man prioritere å beskytte den.

Kilde: SSB
Statistikkvaribel: beløp per innbygger
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg alle kommuner
Funksjon: Fysisk planlegging, kultur natur og nærmiljø – velg deretter 360 natur og friluftsliv
Art: Lønnsutgifter

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 %. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Alder på kommuneplan

Et av de viktigste verktøyene kommunen har for å sikre naturen sin, er å styre arealendringer gjennom planprosesser. Om en kommune har god eller dårlig kontroll på hvordan arealene brukes, kan blant annet vurderes ut fra når de sist laget kommuneplan.

I en plan kan kommunen gjennom gode, demokratiske prosesser avgrense hvor bygging kan tillates og hvilken natur som skal bevares. Det stilles tydelige krav til både involvering av innbyggere og innhenting av kunnskap om blant annet naturverdier i området når det utarbeides en kommuneplan.

Når kommuneplanen ikke oppdateres, vil stadig flere vedtak om arealbruk gjøres gjennom dispensasjoner. Det stilles i praksis svakere krav til kunnskap om naturverdier og demokratisk involvering i dispensasjonsprosesser, og dermed er naturen dårligere sikret. En kommune med gamle planer, har dessuten planer basert på gammel kunnskap.

Kilde
Alder på arealplan
Statistikkvariabel: Hvilket år ble kommunenes arealplan vedtatt (år)
År: 2020
Region: Kommuner 2020
Velg din kommune

Resultatutregning

2020 (100 %), 2019 (90 %) 2018 (80 %), 2017 (70%) 2016 (60%) 2015 (50 %), 2014 (40%) 2013 (30%), 2012 (20%) 2011 (10%) før 2011 0%

Har kommunen kommunedelplan for naturmangfold?

Naturkampen viser hvilke kommuner som har laget eller ønsket å lage en slik plan. Det er viktig for kommunene å ha en kommunedelplan for naturmangfold, fordi en slik plan synliggjør kommunens naturmangfold og legger til rette for politiske diskusjoner om ivaretakelse av kommunens natur i kommunestyret? Planen skal være veiledende for hvilke områder som ikke blir åpnet for utbygging i arealplan/reguleringsplan. Den inkluderer en handlingsplan for hvordan målene om å sikre kommunens naturmangfold skal nås. Kommunedelplanen for naturmangfold vil også bidra til å skape interesse og kunnskap om de naturverdiene som finnes i kommunen. Miljødirektoratet har en tilskuddsordning knyttet til arbeidet med å utvikle en slik plan.

Kilde

Miljødirektoratet, samt Sabimas spørreundersøkelse til alle kommuner

Resultatutregning

100 prosent = Ja, eller under arbeid
50 prosent = Søkt om tilskudd og/eller gjort lokalt vedtak: 2021
0 prosent = Nei

Uten støtte: Asker, Nordre Follo, Nesodden, Trondheim, Lørenskog
Ferdig plan eller under arbeid:
Før 2020: Fredrikstad, Haugesund, Tana, Steinkjer, Rana, Giske, Nannestad, Etnedal, Ås
Oppstart 2020: Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Eidfjord, Hvaler, Karmøy, Lesja, Senja, Stavanger, Stjørdal, Eidsvoll, Trondheim
Oppstart 2021: Arendal, Lillehammer, Gausdal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Hammerfest, Høylandet, Leka, Oppdal, Åfjord, Horten, Austevoll, Gulen, Luster, Solund, Ulvik, Eidsvoll, Gol, Hemsedal, Moss, Sarpsborg, Vestby
Søkt 2021:  Lindesnes, Kristiansand, Risør, Sandnes, Gjesdal, Karasjok, Hitra Selbu, Melhus, Larvik, Sunnfjord, Bjørnafjorden, Kvam, Alver, Aurland, Kinn, Nesodden, Halden, Marker, Kongsberg, Frogn
Gjort lokalt vedtak uten oppstart: Måsøy, Vang

Reguleringsplaner for naturvern

Ny indikator i 2021.

Kommunen kan regulere områder etter plan- og bygningsloven med hensyn på natur. Dette er en god måte kommunen selv kan beskytte naturområder.

Kilde: SSB

Statistikkvariabel: Reguleringsplaner antall
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg alle kommuner
Status for reguleringsplaner: planer gjeldene for 31.12 i rapporteringsåret
Hensyn: Naturvern

Resultatutregning

1-4 = 10 %, 5-9 = 20 %, 10-14 = 30 %, 15-19 = 40 %, 20-25 =50 %, 25-29 = 60 %, 30-34 = 70 %, 35-39 = 80 %, 40-44 = 90 %, 45 < og opp 100 %

Har kommunen mål om arealnøytralitet?

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Slik klimanøytralitet er en del av løsningen på klimakrisen, er arealnøytralitet en del av løsningen på naturkrisen. En kommune med mål om arealnøytralitet i den vedtatte kommuneplanen, har et gjennomgående mål for å gjenbruke og fortette allerede nedbygde arealer, fremfor å forbruke mer natur.

Sabima har jobbet med arealnøytralitet siden 2013.

Det lages ingen nasjonal oversikt og rapporteres heller ikke om kommunenes vedtak og arbeid med arealnøytralitet. Våren 2021 sendte Sabima derfor ut en spørreundersøkelse til alle kommuner, der vi spurte om kommunen har fastsatt målet i sin kommuneplan og eller om kommunen har vedtak om å utrede arealnøytralitet. Undersøkelsen fulgte vi opp ved å ettergå svarene. Kommuner som har vedtatt arealnøytralitet i sin kommuneplan fikk 100 prosent (to kommuner). Kommuner som har politiske vedtak om å utrede arealnøytralitet får 50 prosent. Kommuner der administrasjonen også utvikler et kunnskapsgrunnlag for å bli arealnøytrale har også fått 50 prosent. Kommuner som ikke har svart eller som oppgir å ikke ha slike vedtak får 0 prosent.  Vi ønsker å holde våre data oppdatert, og  ber alle kommuner som vedtar eller jobber med arealnøytralitet informere oss på sabima@sabima.no.

Resultatutregning

I kommuneplan – 100 prosent – Nordre Follo, Ullensaker
Under utvikling – 50 prosent – Aurskog Høland, Asker, Flakstad, Indre Østfold, Lillestrøm, Nesodden, Oslo, Stavanger, Tingvoll, Vestvågøy, Ås
Nei – 0 prosent 

Beskytter kommunen naturen?

Åtte av indikatorene vi har brukt i Naturkampen, sier noe om hvor godt kommunen beskytter naturen de forvalter. Å beskytte vil i denne sammenhengen være å ikke gi dispensasjon til å bygge ned, eller på annen måte ødelegge natur.  Vi har også inkludert hyttebygging, økologisk tilstand på vannforekomstene og hvor store områder av kommunen som er vernet. 

Hyttebygging

Ny indikator 2021.

Hyttebygging står for noe av den mest omfattende arealbruken de siste årene. I tillegg bidrar hyttebygging til at naturen fragmenteres ytterliggere. Indikatoren viser antall dekar åpnet opp for hyttebygging. Man kan også se på statistikktabellen «Fritidsbygg innenfor og utenfor tettbygd fritidsbyggområde» for ytterligere informasjon om hvordan hyttebyggingen er fordelt mellom allerede utbygde områder og «jomfruelig » natur.

Kilde: SSB
Statistikkvariabel: Igangsatt bruksareal til annet enn bolig
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg alle kommuner
Bygningstype: 161 Fritidsbygg

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Dispensasjon til bygging i strandsonen

Strandsonen er blant de mest artsrike områdene vi har i Norge, og gjennom allemannsretten tilhører den oss alle. Det er forbudt å bygge kortere enn 100 meter fra vannkanten langs hele kysten. Plan- og bygningsloven (§ 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag) er tydelig på at kommunen kan bygge i strandsonen dersom de lager en plan, hvor natur og friluftslivsverdier blir vurdert. Dessverre gir mange kommuner i stedet svært mange dispensasjoner, som i liten grad synliggjør verdifull natur som kan bli borte og som Sivilombudsmannen har påpekt i mange tilfeller er ulovlige.

Kilde: SSB om strandsone
Statistikkvariabel: innvilget med dispensasjon fra plan (antall)
År: 2020
Region: Kommuner 2020
Velg din kommune
Vedtakstype: søknader om nye bygninger i 100 metersbeltet langs saltvann

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Bygging på jordbruksareal

Hvert år blir bruken av jordbruksareal endret fra matproduksjon til andre formål. Eksempler på dette er beitemark der det blir bygget hytter, eller åkre hvor det blir bygget hus, vei og næringsbygg. Når vi bygger ned områder der det kan produseres mat, forsvinner områder som også kan være viktige for mange insekter, planter, fugler og andre arter.

Vi gjør oppmerksom på at vi presenterer hvor mange dekar jordbruksareal hver kommune har tillatt at blir brukt til andre formål, men at vi ikke vurderer hvor mye jordbruksareal kommunen råder over. Kommuner med lite jordbruksareal vil naturlig nok ha færre dekar å omdisponere, og et lavt tall kan på et vis gi en “ufortjent” god poengsum. Men kommuner med mye jordbruksarealer har et betydelig ansvar, og et stort omdisponert areal er negativt også om kommunen tilsynelatende har “mye å ta av”.

Kilde: SSB Bygging på jordbruksareal 
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg alle kommunene
Dyrka og dyrkbart areal i alt (den øverste)
Formål: omdisponert til annet formål enn landbruk
Lovanvendelse: PBL og jordloven (den øverste)

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Nydyrking av myr og fastmark

Natur som dyrkes opp forandres totalt, og de fleste artene som var der forsvinner. Skog må hogges, stubber må brytes opp, myr og sumpskog må dreneres og jordsmonnet må vendes. Nydyrking kan også gi økt avrenning og forurensning. Vi trenger selvsagt matjord, men Sabima mener vi må ta vare på den dyrka marka vi har heller enn å ødelegge natur for å lage ny.

Mange steder i Norge er det mye myr som blitt dyrket opp, og i noen områder har det meste av myrarealene forsvunnet. Myra er levested for arter, flomdemper og karbonlager. Myr ødelegges også av andre grunner, men dessverre rapporteres det ikke når myrer blir borte som resultat av at det bygges hus, vei eller annen infrastruktur – bare når det dyrkes opp.

Fra og med 2021 skal kommunene rapportere inn til Statistisk sentralbyrå spesifikt dersom de gir dispensasjon til nydyrking av myr, i tillegg til nydyrking på andre arealer.

Kilde: SSB Nydyrking av myr og fastmark
Statistikkvariabel: Godkjent nydyrka areal (dekar)
År: 2020
Region: Kommuner 2020
Velg din kommune

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Bygging langs ferskvann

Kantvegetasjonen langs vann og vassdrag gir leveområder til et mylder av arter. Trær og planter langs vannet gir både skygge og næring til fisker. Å bygge i disse områdene medfører at mange arter mister mulighet til å bevege seg i skjermede soner i ellers utbygde eller oppdyrkede områder.

I denne indikatoren er all bygging langs ferskvann tatt med, både vedtak gjennom plan og dispensasjon. På samme måte som med strandsonen, er disse områdene verdifulle plasser for liv, da overgangen mellom vann og land skaper helt spesielle leveområder.

Kilde: SSB
Statistikkvariabel: innvilget med dispensasjon fra plan (antall)
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg din kommune
Vedtakstype: Søknader i LNF/LNFR områder med byggeforbud langs ferskvann i kommuneplan

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Økologisk tilstand for vann, elver, bekker og kyst

Ny indikator i 2021.

Nasjonale myndigheter har fastsatt at overflatevann som elver, ferskvann og kystvann skal ha god eller svært god økologisk tilstand. Den økologiske tilstanden forteller oss blant annet hvordan det er å være en art i vannforekomsten.

I denne indikatoren har vi regnet ut hvor stor andel av alle vannforekomstene som har oppnådd miljømålene ‘god’ eller ‘svært god’ økologisk tilstand.

Kilde: Vann-nett.no, sjekk din kommune her

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Dispensasjon fra plan

En kommune som gjør mange unntak fra vedtatte langtidsplaner, mangler en helhetlig styring på arealbruken. En utstrakt dispensasjonspraksis kan medføre at områder bygges ned bit for bit basert på tynne vurderinger og manglende kunnskap, og ikke etter et villet utbyggingsmønster vedtatt gjennom plan. Konsekvensen blir blant annet at kommunen ikke klarer å fange opp sumeffektene på naturen når de tar avgjørelser.

Når lokalpolitikere behandler søknader om dispensasjon, får de ikke presentert konsekvensene utover området som berøres direkte. I tillegg er det ofte bare utbygger som får fremmet sin sak.

Kilde: SSB
Statistikkvariabel: søknader innvilget med dispensasjon fra plan (antall)
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg din kommune
Vedtakstype: søknader vedtatt i alt

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.

Verna områder

Ny indikator i 2021.

Denne indikatoren er ofte ikke kommunens fortjeneste, da det er nasjonale myndigheter som fastsetter verna områder. Likevel viser indikatoren noe viktig med å peke på hvor stort areal som er satt av i hver enkelt kommune til natur som får være helt eller i stor grad i fred.

Indikatoren slår sammen alle verneformene: Nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde og marint vern.

Kilde: SSB
Statistikkvariabel: Verna areal totalt (km2)
År: 2020
Region: kommuner 2020
Velg alle kommuner
Verneformål: alle verneformål
Benevning i naturkampen: Areal verna

Resultatutregning

Kommunene har mulighet til resultat fra 0 til 100 prosent. Resultatet for denne indikatoren baserer seg på hvor bra kommunene gjør det sammenlignet med hverandre. Siden noen få kommuner gjør det svært bra og mange gjør det svært dårlig, er selve datasettet skjevt fordelt. Vi har derfor valgt å bruke medianverdien, for å best få fram den sentrale tendensen i datasettet. Kommunene har mulighet til å score én av 11 forskjellige poengverdier (fra 0 til og med 10). Ved hjelp av medianverdien (som sier noe om den sentrale tendensen i datasettet) og prosentiler (som angir verdien som en gitt prosentandel av kommunene er mindre enn eller lik) har vi derfor utregnet 11 forskjellige intervaller som kommunene befinner seg i.

Kommuner med verdier nær medianverdien vil få 50 prosent, og de med dårligste verdier får 0 prosent. Har en kommune samme verdi eller bedre enn de 91 prosent (100 prosent / 11 intervaller) beste kommunene vil den få 10 poeng. Verdier mellom 91 prosent og 82 prosent av de beste kommunene får 9 poeng, og så videre.