Slik vurderes kommunene i Naturkampen

På Naturkampen.no rangeres landets 356 kommuner etter 29 indikatorer som sier noe om hvordan kommunen ivaretar naturen. Hver indikator er basert på fakta fra kommunenes egne plankart, deres rapportering i KOSTRA, tall fra Miljødirektoratet, tall fra Fiskeridirektoratet og kommunenes svar på spørreskjema fra Sabima.

Nytt i år

Naturkampen ble første gang lansert og utviklet i 2020. Siden da har vi funnet frem til flere kilder som gir oss mulighet til å måle kommunenes naturinnsats basert på fakta. Fra i fjor til i år har vi klart å doble antall indikatorer.

Ny kategori med 11 indikatorer

Fra tidligere har Sabima delt indikatorene i tre kategorier som viser om kommunen
1) satser på naturen,
2) beskytter naturen, og
3) gir mange dispensasjoner til å ødelegge verdifull natur.

I år har vi lagt til en fjerde kategori; «Planlagt utbygging». I denne nye kategorien finner du 11 nye indikatorer basert på en analyse av kommunens planlagte nedbygde områder, utført av Norsk institutt for naturforskning.

I korte trekk bygger dette på kommunens digitaliserte arealplan og reguleringsplaner tilgjengelig i GeoNorge i juni-juli 2023.

NINA har publisert en rapport om hvordan de har gjennomført analysen og hvorfor dette er viktig: NINA Rapport 2310: Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven

Ny sammenligning med plassering fra i fjor

Nytt i år er også at man kan se endring kommunens plassering fra foregående år. Her vil man naturlig nok finne at flere kommuners plassering endres betydelig, gjerne med hundre plasser opp eller ned. Det er en naturlig konsekvens av at vi dobler antall indikatorer og at vi måler kommunene på og vektlegger deres planlagte arealbruk.

Åpne data og tilgjengelige kilder

På Naturkampen.no kan man se hvordan kommunen plasserer seg sammenlagt, innenfor hver kategori og også hvordan kommunen plasserer seg opp mot andre kommuner innenfor hver enkelt indikator. Nytt av året, spesielt tilpasset journalister og andre som ønsker å sjekke tallene bak, er at vi gir alle tilgang til oversikten over resultater per indikator (Excel-fil lastes ned ved klikk).

Om rangering, utregning og kilder

Frem til i fjor regnet vi ut kommunenes plassering i Naturkampen, totalt og per indikator, med bakgrunn i median. I 2022 utviklet en matematiker et mer rettferdig system for oss. Kort sagt legges kommunens verdi på indikatornivå til grunn; for eksempel på indikatoren «hvor mye myr skal nydyrkes» gir 0 høyest verdi. Kommuner med høyest verdi rangeres øverst. Dernest vil den kommunen som får høyest rangeringer innenfor alle indikatorene totalt, vinne.

Denne aggregeringen skjer gjennom et system kalt Copeland-metoden – som ofte benyttes ved rangeringsbaserte konkurranser og stemmegivning. I Naturkampens kontekst regnes hver indikator som en (like viktig) “stemmegiver”, og kommunene er “kandidater”. Systemet gir en rettferdig og transparent sluttrangering som viser hvilke kommuner som gjør mest for naturen – basert på en lik vekting av alle tellende indikatorer.

Les mer: Hvordan vi kom frem til metoden

Verdiene som ligger til grunn for rangeringen gjennom 29 indikatorer kommer fra NINA (11 indikatorer), Statistisk sentralbyrå (10 indikatorer), Miljødirektoratet (3 indikatorer), Fiskeridirektoratet (1 indikator) og Sabimas egen spørreundersøkelse til kommuner (4 indikatorer). På hver indikator står kilde oppført, og interesserte kan kontrollere hva som ligger til grunn for kommunens verdi på indikatoren.

Dette er andre året at bruker egen spørreundersøkelse for å innhente data til indikatorer. Årsaken er at dataen ikke er tilgjengelig gjennom offentlige databaser som er vår foretrekkende kilde. Totalt svarte 222 kommuner på spørreundersøkelsen, noe som gir svarprosent på 62.

Ikke rapporterte tall gir laveste rangering

En forutsetning for å kunne måle utviklingen for naturen, er at det finnes tall. Det er et krav at kommunene skal digitalisere sine arealplaner.

For analysen NINA gjennomfører, vil kommuner som ikke har digitalisert arealplanen rangeres lavest. Det samme gjelder indikatorene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom KOSTRA. Her også er det et krav at kommunene rapporterer.

Når det gjelder indikatorene fra Sabimas spørreundersøkelse, følger de samme mal. Skulle det vise seg at noen tall er feil – gi oss rask beskjed i august til fredrik.vikse@sabima.no, så oppdaterer vi.

Presiseringer på kategorien “Planlagt nedbygd natur”

I denne nye kategorien skiller vi mellom arealkategoriene (hytter, hus og næringsformål) og naturareal planlagt utbygd (myr, elvekant, skog, strandsone, villreinområde, IBA-område, over tregrensen-område).

På arealkategoriene deler vi dekar planlagt på kommunens størrelse, mens for naturområdene bruker vi absolutte tall. Tanken er enkel: myr, elvekant, skog, strandsone, villreinområder, IBA-områder og områder over tregrensen er like viktig i alle kommuner og bør unngås ved utbygging, mens hus, hytter og næringsareal absolutt bør reduseres, men rangeringen blir mer rettferdig ved at vi bruke andel av kommunearealet som planlegges utbygget.

Unntak

Kommuner som ikke har strandsone eller fjell, blir ikke vurdert i disse indikatorene, og deres totale rangering vil derfor beregnes ut fra færre indikatorer. Både kystkommuner og fjellkommuner kan likevel oppnå høyeste rangering totalt.

Når det gjelder indikatoren IBA (viktige fugleområder) måles kun kommuner som har slike, se oversikt.

Indikatoren hummerfredningsområder inngår heller ikke i sammenlagtrangeringen, da utbredelsesområdet er kun opp til Lofoten. I Naturkampen vil indikatoren vise for kystkommuner sør for Nordland.

Om kategoriene og indikatorene

Kommunenes sammenlagte rangering viser i hvilken grad kommunens folkevalgte har planlagt å bygge ned natur, om de har satset på naturen, om de har gitt få eller mange dispensasjoner og i hvilken grad de har beskyttet naturen i sin kommune. Alle indikatorer vektes likt, med noen få nevnte unntak.

Vi har valgt å dele indikatorene på fire kategorier, basert på ulike måter kommunene kan gjøre en innsats for naturen:

Kategori 1: Planlagt utbygging

Kommunene lager og vedtar planer for hvor mye og hvilken natur som kan ødelegges, og hva som kan bygges der naturen må vike. Mye planlagt nedbygd natur truer artsmangfoldet og gir dårlig rangering.

Derfor har vi målt hvor mye natur kommunen har satt av til ulike formål:

• Hvor stort naturareal har kommunen satt av til hyttebygging?
• Hvor stort naturareal har kommunen satt av til næringsvirksomhet?
• Hvor stort naturareal har kommunen satt av til boliger?

Vi har også i denne kategorien tatt med hvilken verdifull natur som er satt av til utbygging:

• Hvor stort myrareal har kommunen satt av til utbygging?
• Hvor stort skogareal har kommunen satt av til utbygging?
• Hvor stort areal med elvekant har kommunen satt av til utbygging?

I denne kategorien har vi dessuten målt, for kommuner der dette er relevant:

• For kommuner med strandsone: Hvor stort areal med strandsone har kommunen satt av til utbygging?
• For fjellkommuner: Hvor stort areal med villreinområder har kommunen satt av til utbygging?
• For kommuner med IBA-områder: Beskytter kommunen Norges viktigste fugleområder (IBA)?
• For fjellkommuner: Hvor stort areal over tregrensa er satt av til utbygging?

Kategori 2: Satser på natur

Kommunene kan satse på naturen ved å investere i kompetanse, hente inn ny kunnskap og sette mål om arealnøytralitet. De som har tatt ekstra grep for å ivareta natur rangeres høyt.

Her ser vi på følgende indikatorer:

• Ble mer areal tilbakeført til naturformål enn nye naturareal lagt ut til utbygging?
• Er kommunens arealplan fersk?
• Prioriterer kommunen å bruke penger på planarbeid?
• Prioriterer kommunen å ha ansatte med naturkompetanse?
• Har kommunen reguleringsplaner for naturvern?
• Har kommunen en kommunedelplan for naturmangfold?
• Vil kommunen bli arealnøytral?
• Har kommunen bruker i miljøvedtaksregisteret?

Kategori 3: Beskytter natur

Kommunen har anledning til å beskytte naturen gjennom blant annet vern, ved å stanse spredning av fremmede arter og ved å arbeide for god økologisk tilstand i vann.

Her har vi med følgende indikatorer:

• Hvordan er den økologiske tilstanden i elver, bekker og kystvann?
• Hvor stort areal jordbruksland gikk tapt siste år?
• Unngår kommunen å plante skadelige fremmede arter i grøntanlegg?
• Hvor stor andel av kommunen er verna natur?

I denne kategorien har vi også med, for kommuner der det er relevant:

• For kommuner med strandsone: Hvor mye strandsone har kommunen igjen?
• For kommuner med strandsone sør for Nordland: Har kommunen opprettet hummerfredningsområde?

Kategori 4: Dispensasjoner

En kommune som gjør mange unntak fra vedtatte langtidsplaner, mangler helhetlig styring på arealbruken, og tillater at bit for bit-nedbygging av naturen skjer på udemokratisk vis og med manglende kunnskap.

Vi måler kommunene på:

• Hvor mange dispensasjoner gis i strandsonen?
• Hvor mye myr skal nydyrkes?
• Hvor mange dispensasjoner gis til å kjøre i utmark?
• Hvor mange får bygge nytt i områder regulert til natur?

Utdypende tekster om hvorfor hver av alle disse indikatorene er viktig for norsk naturmangfold, finnes på Naturkampen.no under hver indikator.

Burde kommunen din gjort det bedre – eller dårligere?

De folkevalgte i din kommune kan ha vært flinkere til å ta vare på naturen enn resultatet i Naturkampen tilsier, for det er dessverre overraskende mye som ikke måles og som derfor ingen har oversikt over.

Les mer om hvorfor vi har laget Naturkampen

Sabima videreutvikler Naturkampen og kan derfor måle kommunene på stadig mer. Men ikke på alt, og på langt nær nok. Tilgangen til data stanser oss. Og vi er dessuten en ideell miljøorganisasjon som er avhengig av støtte for at hjulene skal går rundt og løsninger fremover.