Naturkampen: Slik har vi vurdert kommunene

I Naturkampen rangeres landets 356 kommuner, basert på hvilke valg de har tatt og hvordan det går i kommunen med 15 utvalgte temaer som påvirker naturen.

Om Naturkampen

Sabima har laget Naturkampen for lokalpolitikere, innbyggere og andre som er opptatt av å se hvordan naturmangfoldet blir politisk behandlet i kommunene.

Naturkampen er et demokrativerktøy, som lar innbyggere måle sine folkevalgte på deres innsats for naturen.

I Naturkampen synliggjør vi på en ny og unik måte hvordan kommunene tar vare på naturmangfold – på femten ulike områder som lar seg måle.

Les mer

Naturkampen ble for første gang utviklet og lansert i 2020. Siden da har vi funnet frem til flere områder vi kan måle kommunene på, og årets versjon er utvidet med tre indikatorer.

I tillegg har vi utviklet seks ekstra indikatorer for kommunene i Viken. Indikatorene spesielt for Viken påvirker ikke hovedresultatet.

Kommunenes sammenlagte rangering viser i hvilken grad kommunens folkevalgte har satset på naturen, om de har gitt få eller mange dispensasjoner og i hvilken grad de har beskyttet naturen i sin kommune.

Kommunene som har fått høyest rangering kjennetegnes av at de har:

  • Investert i naturkompetanse
  • En fersk arealplan
  • Laget en kommunedelplan for naturmangfold
  • Regulert områder til natur
  • Vedtatt at de skal være arealnøytrale i sin kommuneplan
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i strandsonen
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til nydyrking av myr
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til motorferdsel i utmark
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i LNFR-områder
  • Bygget få hytter
  • God økologisk tilstand i elver, bekker, ferskvann og kystvann
  • Bygget lite på jordbruksareal
  • Investert i å stanse spredning av fremmede arter
  • Juridisk beskyttelse av utvalgte naturtyper
  • Vernet naturområder

Det er disse 15 indikatorene som omtales videre, før vi til sist også går inn på de nye indikatorene for Viken-kommunene.

Ikke fasit, men utgangspunkt for debatt og forbedring

Naturkampen gir deg en oversikt over valg kommunens folkevalgte har tatt innenfor et avgrenset utvalg indikatorer.

De folkevalgte i din kommune kan ha vært flinkere til å ta vare på naturen enn resultatet i Naturkampen tilsier, for det er dessverre overraskende mye som ikke måles og som derfor ingen har oversikt over.

Les mer om hvorfor vi har laget Naturkampen. 

Om rangering, utregning og kilder

Resultatet i Naturkampen er gitt ut fra kunnskap som er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå og i andre nasjonale databaser. I tillegg er tre indikatorer basert på tall fra Miljødirektoratet og tre andre indikatorer på en spørreundersøkelse sendt ut til alle kommuner fra Sabima.

De foregående årene har vi regnet ut kommunenes plassering i Naturkampen, totalt og per indikator, med bakgrunn i median. I 2022 har en matematiker utviklet et enda mer rettferdig system for oss. Kort sagt legges kommunens verdi på indikatornivå til grunn; for eksempel på indikatoren «hvor mye myr skal nydyrkes» gir 0 høyest verdi. Kommuner med høyest verdi rangeres øverst. Dernest vil den kommunen som får høyest rangeringer innenfor alle indikatorene totalt, vinne.

Denne aggregeringen skjer gjennom et system kalt Copeland-metoden – som ofte benyttes ved rangeringsbaserte konkurranser og stemmegivning. I Naturkampens kontekst regnes hver indikator som en (like viktig) “stemmegiver”, og kommunene er “kandidater”. Systemet gir en rettferdig og transparent sluttrangering som viser hvilke kommuner som gjør mest for naturen – basert på en lik vekting av alle tellende indikatorer.

En forutsetning for å kunne måle utviklingen for naturen, er at tallene (for hovedvekten av indikatorene) blir rapportert til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom KOSTRA. Derfor mener vi det er riktig å være strenge med kommuner som ikke har rapportert. Kommuner som ikke har rapportert, har derfor fått laveste verdi for den indikatoren.

Under hver indikator er det oppgitt en kilde, samt en beskrivelse for hvordan vi har gått frem, slik alle kan etterprøve resultatene.

Naturkampen for 2022 tar bare med tall fra 2021.

Kommuner som ikke har strandsone, blir ikke vurdert i den indikatoren, og deres rangering vil derfor beregnes ut fra én indikator mindre enn kystkommunene. Både kystkommuner og innlandskommuner kan likevel oppnå høyeste rangering totalt.

Smilefjesene som ligger på hver indikator, gir en indikasjon på hvor kommunen plasserer seg i forhold til de andre kommunene.

Indikatorene fordelt på kategori

Vi har fordelt indikatorene i Naturkampen over tre kategorier:

  • Satser kommunen på naturen?
    Lokalpolitikerne har mange muligheter til å aktivt velge å jobbe for naturmangfoldet!
  • Gir kommunen få dispensasjoner?
    Kommunens dispensasjonspraksis kan bety veldig mye for naturmangfoldet!
  • Beskytter kommunen naturen?
    For å bevare naturmangfoldet, må kommunen velge å beskytte naturen når de kan.

I det videre følger en gjennomgang av indikatorene fordelt på disse kategoriene.

Satser kommunen på naturen?

Fem av indikatorene vi har brukt i Naturkampen sier noe om i hvilken grad kommunen satser på naturen. For oss er en kommune som satser på naturen en kommune som investerer i naturen, både i form av kompetanse, innhenting av ny kunnskap, avsatte områder til natur og mål om arealnøytralitet.

Hvor mye penger bruker kommunen på naturkompetanse?

Denne indikatoren viser hvor mange kroner per innbygger som er brukt på å ansette en eller flere naturforvaltere. Naturforvaltere kan spille en nøkkelrolle i å legge til rette for at kommunen beskytter viktig natur, gjennom å samle inn og formidle informasjon om naturverdier kommunen forvalter, ved å gi grunnlag for gode politiske vedtak, og ved å peke på nødvendig kartlegging og behovet for mer kunnskap om naturen i kommunen. Først når man kjenner verdien av naturen, kan man prioritere å beskytte den.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 12362
Statistikkvariabel: beløp per innbygger
Natur og friluftsliv
År: 2021
Art: Lønnsutgifter

Rangering: Jo høyere beløp kommunen bruker på naturkompetanse (beløp per innbygger), desto høyere rangeres kommunen opp mot alle andre kommuner.

Er arealplanen fersk?

Et av de viktigste verktøyene kommunen har for å sikre naturen sin, er å styre arealendringer gjennom planprosesser. Om en kommune har god eller dårlig kontroll på hvordan arealene brukes, kan blant annet vurderes ut fra når de sist laget kommuneplan.

I en plan kan kommunen gjennom gode, demokratiske prosesser avgrense hvor bygging kan tillates og hvilken natur som skal bevares. Det stilles tydelige krav til både involvering av innbyggere og innhenting av kunnskap om blant annet naturverdier i området, når det utarbeides en kommuneplan.

Dersom kommuneplanen ikke oppdateres, vil stadig flere vedtak om arealbruk måtte gjøres gjennom dispensasjoner – unntak fra vedtatt plan. Det stilles i praksis svakere krav til kunnskap om naturverdier og demokratisk involvering i dispensasjonsprosesser, og dermed er naturen dårligere sikret. En kommune med gamle planer, har dessuten planer basert på gammel kunnskap.

Vi har gitt full score til alle kommuner som har oppdatert sin plan de siste fire år, som tilsvarer en kommunestyreperiode. Det kan selvsagt ikke forventes at kommunene skal oppdatere planen årlig.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 12594
Statistikkvariabel: Hvilket år ble kommunenes arealplan vedtatt (år)
År: 2021
Region: Kommuner 2020 – Velg din kommune

Rangering: Høyest: 2022-2018 Nest: 2017 Nest: 2015, Nest 2014, Nest: 2013, Nest: 2012, Nest 2011 Lavest eldre enn 2010-0p

Har kommunen reguleringsplaner for naturvern?

Kommunen kan sikre natur ved å lage egne reguleringsplaner for enkelte naturområder. Dette innebærer ikke varig fredning av områder, men det er et aktivt vedtak for å synliggjøre og slå ring om viktig natur. Kommunen kan regulere for eksempel elvekanter, myrområder, utvalgte naturtyper og rødlista naturtyper til dette formålet, for å signalisere prioritet og forebygge senere konflikter ved utbygging.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 12691
Statistikkvariabel: Reguleringsplaner antall
Status for reguleringsplaner: planer gjeldende per 31.12 før rapporteringsåret
År: 2021
Hensyn: Naturvern
Region: kommuner 2020 – Velg din kommune

Rangering: Jo flere planer, desto høyere rangering opp mot alle andre kommuner.

Har kommunen kommunedelplan for naturmangfold?

Naturkampen viser hvilke kommuner som har laget eller ønsket å lage en slik plan. Det er viktig for kommunene å ha en kommunedelplan for naturmangfold, fordi en slik plan synliggjør kommunens naturmangfold og legger til rette for politiske diskusjoner om ivaretakelse av kommunens natur i kommunestyret.

Planen skal være veiledende for hvilke områder som ikke blir åpnet for utbygging i arealplan/reguleringsplan. Den inkluderer en handlingsplan for hvordan målene om å sikre kommunens naturmangfold skal nås. Kommunedelplanen for naturmangfold vil også bidra til å skape interesse og kunnskap om de naturverdiene som finnes i kommunen. Miljødirektoratet har en tilskuddsordning knyttet til arbeidet med å utvikle en slik plan.

Kilde: Miljødirektoratet, samt Sabimas spørreundersøkelse til alle kommuner

Rangering for denne indikatoren

Høyest verdi = Ja, eller under arbeid

Uten støtte:
Asker, Bergen, Melhus, Nordre Follo, Nesodden, Oslo, Skien, Trondheim, Rælingen, Drammen, Måsøy

Med støtte fra Miljødirektoratet:
Før 2020: Fredrikstad, Haugesund, Tana, Steinkjer, Rana, Giske, Nannestad, Etnedal, Ås
Oppstart 2020: Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Eidfjord, Hvaler, Karmøy, Lesja, Senja, Stavanger, Stjørdal, Eidsvoll, Trondheim
Oppstart 2021: Arendal, Lillehammer, Gausdal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Hammerfest, Høylandet, Leka, Oppdal, Åfjord, Horten, Austevoll, Gulen, Luster, Solund, Ulvik, Eidsvoll, Gol, Hemsedal, Moss, Sarpsborg, Vestby
Oppstart 2022: Kristiansand, Lindesnes, Vang, Ulstein, Vestnes, Utsira, Sandnes, Time, Hitra, Overhalla, Hjartdal, Larvik, Austrheim, Osterøy, Alver, Lærdal, Bærum, Marker, Halden, Aremark og Aurskog-Høland, Indre Østfold, Lillestrøm

Middels verdi =
Søkt om tilskudd 2022: Gjesdal, Meråker, Samnanger
Gjort lokalt vedtak i 2021 eller senere uten oppstart: Nord-Aurdal, Ringerike, Selbu, Ullensaker, Våler i Viken

Lavest verdi = Nei: Alle andre

Vil kommunen bli arealnøytral?

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Slik klimanøytralitet er en del av løsningen på klimakrisen, er arealnøytralitet en del av løsningen på naturkrisen. En kommune med mål om arealnøytralitet i den vedtatte kommuneplanen, har et gjennomgående mål om å gjenbruke og fortette allerede nedbygde arealer, fremfor å forbruke mer natur.

Sabima har jobbet med arealnøytralitet siden 2013

Det lages ingen nasjonal oversikt og rapporteres heller ikke om kommunenes vedtak og arbeid med arealnøytralitet. Våren 2022 sendte Sabima derfor ut en spørreundersøkelse til alle kommuner, der vi spurte om kommunen har fastsatt målet i sin kommuneplan og/eller om kommunen har vedtak om å utrede arealnøytralitet. Undersøkelsen fulgte vi opp ved å etterprøve svarene.

Antall kommuner som jobber med arealnøytralitet er mer enn tredoblet fra Naturkampen 2021 til i år. Dette er svært gledelig!

Vi ønsker å holde våre data oppdatert, og ber alle kommuner som vedtar eller jobber med arealnøytralitet informere oss på sabima@sabima.no.

Rangering for denne indikatoren

Høyest verdi = I kommuneplan: Nordre Follo
Middels verdi = Under utvikling: Asker, Aurland, Aurskog-Høland, Bergen, Bjerkreim, Bærum, Flakstad, Froland, Frogn, Indre Østfold, Gol, Hitra, Hol, Kvæfjord, Lillestrøm, Nesodden, Notodden, Oslo, Risør, Ringerike, Skien, Skiptvedt, Sunnfjord, Stavanger, Tingvoll, Tokke, Tønsberg, Trondheim, Ullensaker, Vestvågøy, Vevelstad, Ørsta, Ås, Årdal
Lavest verdi = Nei: Alle andre

Dispensasjoner som medfører naturtap

Fire av indikatorene vi har brukt i Naturkampen sier noe om hvor mange eller få dispensasjoner kommunen har gitt. Vi har valgt å plassere disse indikatorene i én gruppe. I år har vi lagt til dispensasjoner gitt til motorferdsel i utmark og dispensasjoner gitt til nydyrking av myr.

Hvor mye strandsone går tapt til nye bygg?

Strandsonen er blant de mest artsrike leveområdene vi har i Norge. Et mylder av arter og livsformer lever og trives der land møter hav. Strandsonen er også viktig for friluftsliv og tilhører oss alle. Det er forbudt å bygge 100 meter fra vannkanten langs hele kysten, med mindre kommunen lager egen plan for et område hvor de tillater bygging.

Kommunestyrene gir likevel dispensasjoner til å bygge nytt i strandsonen. Adgangen til å gi dispensasjoner er ment som en sikkerhetsventil i plan- og bygningsloven, men undersøkelser viser at ordningen ofte blir misbrukt. Mange dispensasjoner gir dårligere kår for artsmangfoldet.

Kommuner uten strandsone blir ikke vurdert her – en slik oversikt finner en på Kartverkets nettsider– snu pilen på havoverflate, så finner en kommuner uten strandsone.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13128
Statistikkvariabel: innvilget med dispensasjon fra plan (antall)
Vedtakstype: søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet langs saltvann
År: 2021
Region: velg kommuner 2021 (din kommune)

Rangering: Kommuner med ingen eller få dispensasjoner rangeres høyest blant kommunene.

Hvor mye myr skal nydyrkes?

Myr er en viktig og verdifull naturtype som ikke er lov å dyrke opp til landbruksformål, men kommunen kan gi dispensasjon. Når myr nydyrkes, forsvinner nesten alle artene som levde på myra, og den blir punktert som karbonlager. Kommunen må heller hindre nedbygging av eksisterende jordbruksjord enn å åpne opp for nydyrking.

Kilde: Se tabell, kolonne AA, tall fra Statistisk sentralbyrå (excel-fil)

Rangering: Kommuner med ingen eller få dispensasjoner rangeres høyest blant kommunene

Hvor mange får dispensasjon til å kjøre i utmark?

Motorferdsel medfører høy lyd og rask fart, noe som kan sjenere oss mennesker, men være fatalt for enkelte arter, spesielt i tidspunkter rundt reirbygging, egglegging, parring og kalving. Når kommuner gir dispensasjon til motorferdsel i utmark, er kunnskapsgrunnlaget nærmest ikke-eksisterende, til forskjell fra ved ordinær behandling av tilrettelagte motorferdselsløyper eller faste snøskuterløyver. Artsmangfoldet høres ikke, men blir sterkt berørt av disse unntakene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13112
Statistikkvariabel: vedtak om dispensasjon til motorferdsel i utmark
Søknadstype: alle typer motorferdsel
År: 2021
Region: velg kommuner 2021 (din kommune)

Rangering: Kommuner med ingen eller få dispensasjoner rangeres høyest blant kommunene

Hvor mange får bygge i LNFR-områder?

Landbruk, natur, friluftslivs- og reinbeiteområder (LNFR-områder) er områder avsatt og regulert i kommuneplanen til nettopp disse formålene. Om kommunen vedtar bygging i slike områder, bygges verdiene ned for alltid. Dersom nedbyggingen dessuten gis i form av en dispensasjon, er kunnskapsgrunnlaget svakt. Prosessen rundt en dispensasjonssøknad er svært begrenset og lukket, og bare de som er direkte part i saken gis mulighet til å påvirke – ikke befolkningen generelt og organisasjoner som snakker naturens, friluftslivets eller landbrukets sak.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13128
Statistikkvariabel: innvilget med dispensasjon fra plan (antall)
Vedtakstype: Søknader om nye bygg i LNF/LNFR-områder utenfor 100-metersbeltet mot saltvann
År: 2021
Region: velg kommuner 2021 (din kommune)

Rangering: Kommuner med ingen eller få dispensasjoner rangeres høyest blant kommunene

Beskytter kommunen naturen?

Seks av indikatorene vi har brukt i Naturkampen, sier noe om hvor godt kommunen beskytter naturen de forvalter. Nytt av året er vurdering av kommunes arbeid mot fremmede arter og beskyttelse av utvalgte naturtyper, på bakgrunn av spørreundersøkelsen til alle kommuner der 206 av 356 kommuner har svart.

Hvor mye natur forsvinner til hytter?

Hyttebygging står for noe av den mest omfattende arealbruken de siste årene. I tillegg bidrar hyttebygging til at naturen fragmenteres ytterliggere. Indikatoren viser antall dekar åpnet opp for hyttebygging. Man kan også se på statistikktabellen «Fritidsbygg innenfor og utenfor tettbygd fritidsbyggområde» for ytterligere informasjon om hvordan hyttebyggingen er fordelt mellom allerede utbygde områder og «jomfruelig» natur.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 05939
Statistikkvariabel: Igangsatt bruksareal til annet enn bolig
År: 2021
Region: kommuner 2020
Velg din kommune
Bygningstype: 161 Fritidsbygg

Rangering: Lite areal nedbygd plasserer kommunen høyest på rangeringslisten

Hvordan er den økologiske tilstanden til elver og bekker?

Nasjonale myndigheter har fastsatt at overflatevann som elver, ferskvann og kystvann skal ha ‘god’ eller ‘svært god’ økologisk tilstand. Den økologiske tilstanden forteller oss blant annet hvordan det er å være en art i vannforekomsten.

I denne indikatoren har vi regnet ut hvor stor andel av alle vannforekomstene som har oppnådd miljømålene ‘god’ eller ‘svært god’ økologisk tilstand, basert på vurderingene gjort av norske myndigheter.

KildeVann-nett.no, sjekk din kommune her

Rangering: Jo høyere andel god/svært god, desto høyere rangering blant kommunene.

Hvor stort areal jordbruksland gikk tapt?

Hvert år blir bruken av jordbruksareal endret fra matproduksjon til andre formål. Eksempler på dette er beitemark der det blir bygget hytter, eller åkere hvor det blir bygget hus, vei og næringsbygg. Når vi bygger ned områder der det kan produseres mat, forsvinner områder som også kan være viktige for mange insekter, planter, fugler og andre arter.

Vi gjør oppmerksom på at vi presenterer hvor mange dekar jordbruksareal hver kommune har tillatt blir brukt til andre formål, men at vi ikke vurderer hvor mye jordbruksareal kommunen råder over. Kommuner med lite jordbruksareal vil naturlig nok ha færre dekar å omdisponere, og et lavt tall kan på et vis gi en “ufortjent” god poengsum. Men kommuner med mye jordbruksarealer har et betydelig ansvar, og et stort omdisponert areal er negativt også om kommunen tilsynelatende har “mye å ta av”. For det samlede, norske jordbruksarealet og norsk matproduksjon og matsikkerhet har det lite å si om den enkelte kommune har mye eller lite å “ta av”.

Kilde: SSB Bygging på jordbruksareal 
År: 2021
Region: kommuner 2020
Velg din kommune
Dyrka og dyrkbart areal i alt (den øverste)
Formål: omdisponert til annet formål enn landbruk
Lovanvendelse: Plan- og bygningsloven og jordloven (den øverste)

Rangering: Jo lavere areal nedbygd, desto høyere rangering blant kommunene.

Prøver kommunen å stoppe spredning av fremmede arter?

Fremmede skadelige arter er en trussel mot artsmangfoldet i Norge. Mange kjenner til mink, brunskogsnegl, lupiner, rynkerose, stillehavsøsters, havnespy og sitkagran, men listen over fremmede arter er lang. Og kommunene har en viktig oppgave i å bekjempe fremmede arter som fortrenger artsmangfoldet. Sabima har spurt om kommunene bruker penger for å stanse spredningen av fremmede arter.

Kilde: Våren i 2022 fikk alle kommuner i Norge tilsendt en spørreundersøkelse, der de ble spurt eksplisitt om de med egne midler eller med støtte fra Statsforvalteren bekjemper fremmede arter. 206 kommuner svarte, og av disse svarte kun 37 ja. De måtte også legge ved vedtak/lenke, og Sabima kontrollerte svarene. Det er selvsagt stort forskjell i hvor mye kommuner bruker, noe vi ikke har tatt høyde for i poengutregningen fordi det ville vært svært vanskelig å vurdere ut fra kommunens areal, problemets karakter i kommunen m.v.

Rangering:

Høyest verdi – Ja: Alstadhaug, Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Eidskog, Fredrikstad, Færder, Gjøvik, Halden, Haugesund, Karmøy, Melhus, Nannestad, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Oslo, Ringerike, Rælingen, Sandefjord, Sandnes, Sarpsborg, Sel, Sirdal, Skien, Stavanger, Strand, Sveio, Tokke, Trondheim, Ulvik, Utsira, Vennesla, Vestby, Våler, Øyer.

Lavest verdiNei: Alle andre

Følger kommunen opp utvalgte naturtyper?

Hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer, kystlynghei, olivinskog, slåttemark, slåttemyr og åpen, grunnlendt kalkmark er utvalgte naturtyper med egen beskyttelse i naturmangfoldloven, fordi de står i fare for å bli borte. Nasjonale myndigheter ber kommuner avklare den juridiske beskyttelsen til utvalgte naturtyper i kommuneplan. Videre er kommunen pliktig etter naturmangfoldloven til å registrere alle vedtak knyttet til utvalgt naturtype i Miljøvedtaksregisteret, slik at myndighetene kan kontrollere utviklingen.

Kilde: Miljødirektoratets oversikt over hvilke kommuner som har registrert bruker i miljøvedtaksregisteret. For denne indikatoren legges også spørreundersøkelsen til alle kommuner til grunn. 206 av 365 kommuner svarte. Kommunene ble stilt spørsmålet om de i kommuneplanen har juridisk beskyttelse av alle eller enkelte utvalgte naturtyper. De måtte oppgi hvor i kommuneplanen dette var, og Sabima har i etterkant kontrollert svarene. Dersom en kommune har juridisk beskyttelse i kommuneplan, får de ikke ekstra poeng om de også har bruker i Miljøvedtaksregisteret. Hele 266 av landets 365 kommuner har ikke registrert bruker i Miljøvedtaksregisteret, til tross for at de lovpålagt å registrere en rekke vedtak som berører natur i dette registeret.

Rangering:

Høyest verdi – Beskyttelse av alle utvalgte naturtyper: Vennesla, Ørsta.

Middels verdi – Beskyttelse av enkelte utvalgte naturtyper: Asker, Bærum, Aurskog-Høland, Austevoll, Bjerkheim, Grimstad, Larvik, Lindesnes, Midt-Telemark, Risør, Rælingen, Røros, Sandefjord, Skaun, Skien, Skiptvedt, Stavanger, Stor-Elvdal, Stryn, Søndre land, Tønsberg, Vestre Toten, Vestby, Volda.

Lavere verdi – Registrert bruker i Miljøvedtaksregisteret: Alstahaug, Alvdal, Alver, Asker, Averøy, Bindal, Bodø, Brønnøy, Bærum, Farsund, Fjord, Flatanger, Fredrikstad, Frogn, Frosta, Frøya, Gildeskål, Giske, Gjemnes, Gjesdal, Gloppen, Grong, Hareid, Hattfjelldal, Heim, Herøy, Herøy, Hole, Holtålen, Hvaler, Hægebostad, Høylandet, Inderøy, Indre Østfold, Jevnaker, Karmøy, Kinn, Kristiansand, Kristiansund, Leirfjord, Lesja, Luster, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Moss, Namsskogan, Nesbyen, Nittedal, Nord-Aurdal, Nord-Odal, Nordre Follo, Nærøysund, Oppdal, Orkland, Os, Osen, Oslo, Overhalla, Rauma, Rennebu, Rindal, Røros, Røyrvik, Sande, Sandefjord, Sandnes, Selbu, Skaun, Skien, Smøla, Snåsa, Sola, Stavanger, Stjørdal, Stryn, Suldal, Sunndal.

Sunnfjord, Surnadal, Sør-Fron, Tingvoll, Tolga, Tromsø, Trondheim, Tydal, Ulstein, Vanylven, Vefsn, Vennesla, Vestnes, Vestre Toten, Vevelstad, Vågå, Ørland, Ørsta, Åmot.

Lavest verdi – Nei/ingen bruker

Hvor store verneområder for natur har kommunen?

Når et område er vernet, er verdifull natur bedre beskyttet mot ødeleggelser. Det er først og fremst nasjonale myndigheter som kan verne områder. Men dersom kommunen ikke ønsker et område vernet, kan den si nei og i praksis stanse verneprosessen. Uansett hvor initiativet til vern kommer fra, sier vernet areal noe om hvor godt naturen i kommunen er beskyttet. Alle verneformer er inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 08936
Statistikkvariabel: Verna areal totalt (km2)
År: 2021
Verneformål: alle verneformål
Region: kommuner 2020 – Velg din kommune

Rangering: Jo høyere antall verna areal, desto høyere rangering blant kommunene.

Indikatorer for Viken-kommuner

Til nå har vi i Sabima i utviklingen av Naturkampen i stor grad vært prisgitt de dataene som SSB eller Miljødirektoratet har samlet inn. Derfor er vi veldig stolte av at vi i år presenterer egne kartbaserte data for Viken kommunene. Vi håper å få på plass disse indikatorene for alle landets kommuner i 2023.

Utviklingen ble mulig med finansiering fra Viken fylkeskommune og i samarbeid med IT-selskapet Nordfjord EDB, som har gjennomført GIS-analysene.

Gjennomgående har vi i Naturkampen de siste årene satt søkelys på arealendringer, at kommunene bør lage gode planer, og unngåelse dispensasjoner. Til nå har vi ikke kunnet vurdere om kommunene gjennom plan faktisk tenker å bygge ned viktig natur. Det kan vi nå. Det vi har vært særlig opptatt av, er arealplanen og i hvilken grad kommunen planlegger å bygge ned viktig natur, fordi arealplanen er en av kommunepolitikernes mulighet til å styre fremtidig arealbruk vekk fra viktig natur.

Vi måler i alt seks indikatorer; myr, skog, kantsone langs elver, kulturlandskap, strandsone og natur nært ferskvann.

For å måle i hvilken grad kommunene åpner opp for å bygge ned disse økosystemene, har Viken fylkeskommune har gitt oss tilgang til de digitaliserte arealplankartene og med hjelp av offentlige kartkilder fra NIBIO, Miljødirektoratet og NVE har vi estimert overlapp. Mer detaljert beskrivelse er gitt under hver indikator. Vi har også tilgang på kartene som ligger til grunn for tallet, så det er mulig å få innsyn dersom du tar kontakt med oss .

Datakilder: Samme datakilder er brukt for alle kommuner.

Arealplaner for alle kommuner, utlevert av Viken fylkeskommune, gjennom Norge-Digitalt.

Planlagt utbygde områder; Utbyggingsområder med arealstatus lik ’Fremtidig’,
«kparealformaal» lik enten ‘1000’, ‘1001’, ‘1110’, ‘1120’, ‘1130’, ‘1140’, ‘1150’, ‘1160’, ‘1300’, ‘1500’, ‘1800’ eller ‘2080’,
«oplareal» lik enten ‘100’, ‘101’, ‘102’, ‘110’, ‘120’, ‘140’, ‘150’, ‘155’, ‘160’, ‘162’, ‘163’, ‘190’
eller ‘620’,»arealst» = ‘2’.

Utbyggingsområder

«kparealformaal» lik enten ‘1000’, ‘1001’, ‘1110’, ‘1120’, ‘1130’, ‘1140’, ‘1150’, ‘1160’, ‘1300’, ‘1500’, ‘1800’ eller ‘2080’,
«oplareal» lik enten ‘100’, ‘101’, ‘102’, ‘110’, ‘120’, ‘140’, ‘150’, ‘155’, ‘160’, ‘162’, ‘163’, ‘190’
eller ‘620’.

Grønne områder; Områder med natur

«kparealformaal» lik enten ‘3000’, ‘3001’, ‘3020’, ‘3030’, ‘3040’, ‘3050’ eller ‘3800’,
«oplareal» lik enten ‘170’, ‘171’, ‘172’ eller ‘173’.

Analyse

Analysen er gjennomført ved hjelp av:
QGIS-versjon: 3.16.11-Hannover
Qt-versjon: 5.12.8
GDAL-versjon: 3.3.2
GEOS-versjon: 3.9.1-CAPI-1.14.2
PROJ-versjon: Rel. 7.2.1, January 1st, 2021

Myr i fare

Kilde:
Alle myrområder i AR5 (levert av NIBIO, her) i Viken fylkeskommune, «arealtype» = ’60’.
Forenkling av datasett ved bruk av Douglas-Peucker-algoritmen, toleranse=0.00001

Utregning:
Alle områder som overlapper mellom planlagt utbygde områder i kommuneplan (1) og myrområder (2). Beskjæring med (1) som inndatalag og (2) som overlagringslaget.
Beregne ellipsoidisk areal av alle områder i resultatdataene. Alle områdene til sammen utgjør resultatet.

Rangering: Jo lavere areal planlagt nedbygd myr, desto høyere rangering

Avskogingsfare

Kilde: Alle skogområder i AR5 (levert av NIBIO, her) i Viken fylkeskommune, «arealtype» = ’30’.
Forenkling av datasett ved bruk av Douglas-Peucker-algoritmen, toleranse=0.00001

Utregning: Alle områder som overlapper mellom planlagt utbygde områder i kommuneplan (1) og skogområder (2).
Beskjæring, med (1) som inndatalag og (2) som overlagringslaget.
Beregne ellipsoidisk areal av alle områder i resultatdataene. Alle områdene til sammen utgjør resultatet.

Rangering: Jo lavere areal planlagt nedbygd skog, desto høyere rangering

Kantsone i fare

Kilde: Elevnett (levert av NVE, her) i Norge.
En buffer lagt til på all geometri, avstand=100m, segmenter=5, stil=’rund’.

Utregning: Alle områder som overlapper mellom planlagt utbygde områder i kommuneplan (1) og elvenett med 100 meters buffer (2).
Beskjæring, med (1) som inndatalag og (2) som overlagringslaget.
Beregne ellipsoidisk areal av alle områder i resultatdataene. Alle områdene til sammen utgjør resultatet.

Rangering: Jo lavere areal planlagt nedbygd elvekant, desto høyere rangering

Kulturlandskap i fare

Kilde: Hovednaturtype kulturlandskap fra DN-håndbok 13 (levert av Miljødirektoratet, her) i Norge.

Områder fra DN-håndbok 13 med, «naturtype» lik enten ‘D01’, ‘D02’, ‘D03’, ‘D04’, ‘D05’, ‘D06’, ‘D07’, ‘D08’, ‘D09’, ‘D10’, ‘D11’, ‘D12’, ‘D13’, ‘D14’, ‘D16’, ‘D17’, ‘D18’, ‘D19’, ‘D20’, ‘D21’, ‘D22’, ‘D23’ eller ‘D24’.

Utregning: Alle områder som overlapper mellom planlagt utbygde områder i kommuneplan (1) og Kulturlandskap, ikke inkludert utvalgte og verdifulle (2).
Beskjæring, med (1) som inndatalag og (2) som overlagringslaget.
Beregne ellipsoidisk areal av alle områder i resultatdataene. Alle områdene til sammen utgjør resultatet.

Rangering: Jo lavere areal planlagt nedbygd kulturlandskap, desto høyere rangering

Strandsoneareal i fare

Kilde: Sjøkart-dybdedata, kystkontur (levert av Kartverket, her) i Viken.
En buffer lagt til på all geometri, avstand=100m, segmenter=5, stil=’rund’.

Utregning: Alle områder som overlapper mellom olanlagt utbygde områder i kommuneplan (1) og kystkontur med 100 meters buffer (2).
Beskjæring, med (1) som inndatalag og (2) som overlagringslaget.
Beregne ellipsoidisk areal av alle områder i resultatdataene. Alle områdene til sammen utgjør resultatet.

Rangering: Jo lavere areal planlagt nedbygd strandsone, desto høyere rangering

Naturnært ferskvann i fare

Kilde: Alle ferskvannsområder i AR5 (levert av NIBIO, her) i Viken fylkeskommune, «arealtype» = ’81’.
En buffer lagt til på all geometri, avstand=100m, segmenter=5, stil=’rund’.

Utregning: Alle områder som overlapper mellom planlagt utbygde områder i kommuneplan (1) og ferskvannsområder (2).
Beskjæring, med (1) som inndatalag og (2) som overlagringslaget.
Beregne ellipsoidisk areal av alle områder i resultatdataene. Alle områdene til sammen utgjør resultatet.

Rangering: Jo lavere areal planlagt nedbygd natur nært ferskvann, desto høyere rangering

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: