Frivillighetens restaureringsprosjekt

Midler til hele prosjektet, ikke bare selve tiltaket. Støtten dekker også planlegging, tillatelser, dokumentasjon og oppfølging etter at tiltaket er gjennomført.

Faglig veiledning fra fagpersoner knyttet til Ta naturen tilbake til å sette mål og velge indikatorer for å dokumentere effekten av tiltaket.

Tilgang til en felles restaureringsmal, som dere følger og rapporterer etter gjennom hele prosjektet.

Støtte fra Restaureringslaget, et nettverk av frivillige som bidrar med kunnskaps- og erfaringsdeling fra restaureringsprosjekter.

Utlysningen skjer gjennom prosjektet Ta naturen tilbake, som er et samarbeidsprosjekt mellom Sabima, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Naturhistorisk museum UiO (NHM), støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet har som mål å legge grunnlag for en bred og langsiktig opptrapping av naturrestaurering i Norge. En sentral del av arbeidet er å gi frivilligheten støtte til å gjennomføre egne restaureringsprosjekter.

Prosjektene som får støtte, er altså ikke isolerte enkeltbidrag. De er forbildeprosjekter. Erfaringene dere gjør, blir grunnlaget for å identifisere barrierer, finne løsningene som fungerer og bygge verktøyene som skal til for å skalere opp naturrestaurering i Norge.

Støtte - mer enn bare tilskudd

Prosjekter som får tildeling får også faglig bistand fra fagpersoner fra Ta naturen tilbake til å kalibrere restaureringsmål, velge indikatorer og legge en plan for dokumentasjon og etteroppfølging.

02

Hva slags prosjekter støtter vi?

Vi vil gi frivillige muligheten til å gjennomføre restaureringsprosjekter og samtidig lære av erfaringene sammen med fagmiljøene og forvaltningen.

Vi støtter prosjekter med et konkret restaureringstiltak, altså et inngrep i naturen som retter seg mot årsaken til forringelsen og som har mulighet for varig effekt. Selve tiltaket bør være tydelig beskrevet i søknaden: hva som skal gjøres, hvor og hvordan.

Vi er også opptatt av menneskene som gjennomfører tiltaket. Restaurering handler om tilhørighet til steder, om kunnskap som føres videre, og om lokalsamfunn som tar ansvar. Vi vet fortsatt for lite om hva som motiverer folk til å delta, og hva som hindrer dem. Derfor er erfaringene dere gjør underveis, en svært viktig del av prosjektet.

03

Hvem kan søke?

Alle frivillige, som lag, foreninger og lokale grupper, kan søke. Det avgjørende er at prosjektet er startet og drevet av frivillige, og at frivillige deltar aktivt gjennom flere deler av prosjektet.

Vi oppfordrer sterkt til samarbeid. Grunneiere, kommuner, Statsforvalteren, fagmiljøer og bedrifter kan bidra med kunnskap, arealer, utstyr eller midler, og gjør ofte prosjektet både bedre og kraftigere. Beskriv i søknaden hvem dere samarbeider med, og hva de bidrar med.

Hvor kan dere restaurere?

Leter dere etter inspirasjon eller konkrete forslag til hvor restaurering kan gjennomføres? I Akershus fylkeskommunes Kunnskapsløft for restaurerbar natur er det beskrevet ti områder i hver av kommunene som er med. Se gjerne gjennom rapportene her: Kunnskapsløft for restaurerbar natur.

04

Hva kan dere få støtte til?

Vi kan støtte hele eller deler av prosjektforløpet. I motsetning til mange andre ordninger dekker støtten også arbeidet før og etter selve tiltaket. Det kan for eksempel være kartlegging av tilstanden før tiltaket, befaringer, dialog med grunneier og søknader om tillatelser. Midlene kan også dekke materiell, utstyr, maskinleie og innleid faglig bistand i gjennomføringen, og registreringer som viser effekten etterpå. I tillegg kan dere bruke midler på opplæring, verneutstyr, mat og reise for de frivillige, og på å dele erfaringene med andre.

Dere kan søke om honorar til de som leder og koordinerer prosjektet, innenfor grensen for skattefri godtgjørelse til frivillige (inntil 10 000 kr per person per år). Dugnadsinnsats føres som egeninnsats med 477 kr per time. Særlig krevende arbeid som er vanskelig å få gjort på dugnad, kan honoreres hvis det begrunnes i søknaden.

Det lyses ut totalt 2 millioner kroner, og vi vil fordele midlene på flere prosjekter, avhengig av søknadene vi får inn. Tiltaket skal være gjennomført innen utgangen av 2028. Vis gjerne hva dere vil prioritere hvis dere får mindre enn dere søker om.

Vi støtter ikke

prosjekter uten reell frivillig inkludering

kartlegging eller dokumentasjon uten et konkret restaureringstiltak

planleggingsprosjekter der tiltaket ikke gjennomføres i prosjektperioden

Mange tiltak krever avtale med grunneier og tillatelser fra myndighetene. Dette trenger ikke være i orden når dere søker, men det må være på plass før tiltaket gjennomføres. Beskriv derfor i søknaden hvilke avtaler og tillatelser som trengs, og hvor langt dere har kommet. Tiltak med liten sjanse for å få nødvendige tillatelser vil ikke bli prioritert.

Mer enn økonomisk støtte

Prosjektene får også faglig støtte. Ta naturen tilbake bidrar med veiledning til å sette mål, velge indikatorer og dokumentere effekten. Mål og indikatorer trenger dere derfor ikke ha på plass når dere søker, de utvikler vi sammen etter tildeling. Prosjektene bruker restaureringsmalen fra Ta naturen tilbake gjennom hele løpet. Dere får kontaktpersoner fra Restaureringslaget som følger prosjektet og deler kunnskap og erfaring.

05

Hva vi ser etter, og tips til en god søknad

Vi ønsker å støtte prosjekter som er godt gjennomtenkt, gjennomførbare, drevet av frivillige og som gir kunnskap om hva som virker. Søknaden trenger ikke fagspråk, men den må vise hva dere vil oppnå og hvorfor. Punktene under er det utvelgelseskomiteen legger vekt på.

1

Beskriv problemet

Hva har påvirket naturen på stedet, og hva er årsaken? Et godt tiltak begynner med en god problembeskrivelse. Jo tydeligere dere viser hva som har skjedd og hva som mangler, jo lettere er det å se om tiltaket treffer.

2

Vær konkret om tiltaket

«Vi skal tette to grøfter i et myrparti på 3 dekar» sier mer enn «vi skal restaurere våtmark». Beskriv hva som skal gjøres, med hvilken metode og av hvem, og legg ved en enkel framdriftsplan. Alt trenger ikke være avklart, men beskriv hva som gjenstår, for eksempel avtaler og tillatelser, og hvordan dere planlegger å løse det.

3

Vis hvor kompetansen ligger, og hva dere mangler

Restaurering krever kunnskap om naturtypen, de lokale forholdene og den praktiske gjennomføringen. Fortell hvem som dekker hva, blant egne frivillige eller hos samarbeidspartnere. Beskriv også hva dere mangler, og hvor dere trenger støtte fra oss.

4

La de frivillige eie prosjektet

Vi ser etter prosjekter der frivillige er med i planlegging, gjennomføring og oppfølging. Prosjekter der fagfolk gjør jobben mens frivillige ser på, prioriteres ned. Det styrker søknaden om dere rekrutterer nye deltakere eller involverer barn og unge.

5

Sett mål for naturen

Hva skal tiltaket endre, og hvordan ser dere at det virker? Velg en eller to enkle indikatorer som kan registreres før og etter tiltaket. Vi hjelper dere videre med indikatorer og metoder etter tildeling.

6

Sett mål for menneskene

Hva skal prosjektet gi deltakerne og lokalsamfunnet? Det kan være kunnskap om stedet, lokal tilhørighet, samarbeid på tvers av generasjoner, folkehelse eller bruk av lokal og tradisjonell kunnskap. Beskriv hvordan dere vil følge med på om dette faktisk skjer, for eksempel hvor mange som deltar, hvem de er og hva de sitter igjen med.

7

Se tiltaket i sammenheng

Like tiltak kan gi svært ulik effekt avhengig av hvor de ligger. Bidrar tiltaket til å knytte sammen eller styrke annen natur i nærheten? Og egner prosjektet seg for formidling, ved at flere kan delta, lære av det eller se resultatene?

8

Tenk langsiktig

Hva skjer når tilskuddsperioden er over? Trenger området skjøtsel, og hvem tar ansvar for det? Vis hvor sannsynlig det er at arbeidet blir fulgt opp, og at effekten varer.

9

Del det dere lærer

Erfaringene skal komme andre til nytte, også det som ikke fungerte. Vi er særlig interessert i prosjekter som kan gi ny kunnskap om restaurering eller om hvordan frivillige kan bidra.

10

Lag et realistisk budsjett

Del budsjettet inn i faser og vis hva midlene skal brukes til. Vi legger vekt på at midlene brukes kostnadseffektivt, altså at innsatsen står i forhold til forventet effekt. Dugnadsinnsats og samfinansiering teller positivt.

Ved tildelingen legger vi også vekt på variasjon i naturtyper og geografi, og på prosjekter som er vanskelige å finansiere andre steder.

06

Rapportering, utbetalinger og oppfølging

Rapportering

Rapportering er en forutsetning for utbetaling, og for at prosjektet skal bidra til kunnskapen vi er avhengige av å bygge. Dere leverer en årlig rapport som beskriver hva som er gjort, hva som har fungert, hva som ikke har fungert, og om det er behov for justeringer. Tiltak som er gjennomført, endringer underveis og foreløpige observasjoner av effekt er verdifull informasjon for å utvikle verktøyene videre.

Ved prosjektslutt leverer dere en mer utfyllende sluttrapport. Den skal oppsummere hele gjennomføringen, dokumentere tilstanden etter tiltaket og vurdere måloppnåelsen, både for naturen og for menneskene som har deltatt. Signert regnskap med kvitteringer for alle utgifter skal legges ved. Ta derfor vare på kvitteringene gjennom hele prosjektet.

Vi ønsker oss gode bilder fra prosjektet som vi kan bruke i formidlingen av Ta naturen tilbake. Personer som er med på bildene, må samtykke til at de brukes.

Utbetalinger

Tilskuddet utbetales etterskuddsvis én gang i året, på grunnlag av den årlige rapporten og dokumenterte kostnader. Har dere behov for midler på forhånd, kan dere sende en anmodning om forskudd.

07

Saksbehandling og kontakt

Søknadene behandles av utvelgelseskomiteen, og vi legger vekt på at alle søkere skal få rask behandling. Komiteen kan ta kontakt med søkere dersom noe er uklart i søknaden. Alle søkere får skriftlig tilbakemelding.

Spørsmål om utlysningen kan rettes til Kathleen Helleland, kathleen.helleland@sabima.no.

Søknadsfrist: 31. desember 2026

Søk nå

Klar til å søke?

Fyll ut søknadsskjemaet og last ned budsjettmalen. Søknadsfrist er 31. desember 2026.

Søknadsskjema

Budsjettmal