Det finnes andre arter enn ulv
Å redde arter er ikke noe man venter med å gjøre. Da mister vi det viktige artsmangfoldet. Regjeringen kan i høst gi 80 arter status som prioritert art. Det vil hindre 80 arter fra å dø ut
Ingen art får så mye oppmerksomhet som ulven. I skyggen av den finnes mange truede arter, som villbier, edderkopper, lav, mose og blomster.
På universitetene må fagfelt som feltbiologi, artskunnskap og taksonomi vike for til fordel for laboratoriefagene. Planteblindhet er et nytt utrykk som beskriver den tapte evnen til å gjenkjenne planter.
Mens kunnskap om arter går ned, øker takten på arter som dør ut. Artsutryddelse er en like akutt fare for menneskets trivsel på jorda som klimaendringene. Forsvinner for mange arter, ødelegges finstemte mekanismer i økosystemer og vi får en natur som blir ustabil og lite egnet til å tåle en trøkk. Vi får en langt mindre produktiv natur også.
Rødlista er en oversikt over hvilke arter som er på vei mot å dø ut i Norge. Mange arter som fortsatt er tallrike er også rødlista. . For eksempel er hettemåke på lista fordi vi tidligere har hatt så mange som 30-50 % flere hettemåker her til lands. De ulike arters evne til å overleve endrer seg sakte over lang tid. Men en dag dør den siste om ingenting gjøres. Vi har nettopp sett eksempler på det fra Afrika, det siste stumpneshornet døde i mars. På 60-tallet var det 2000 igjen.
Totalt er 2355 arter vurdert som truet i Norge. De er gradert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar. Siden hettemåke er gradert som sårbar, får den liten oppmerksomhet nå, men trua arter har ifølge faglige råd høy til ekstremt høy risiko for å dø ut. Så om forhold ikke endrer seg kan hettemåka være i fare. Trua arter utgjør 11,3 prosent av alle artene som er vurdert i Norge. Med andre ord kan en tiendedel av alle arter dø ut om vi ikke gjør noe annerledes fra morgen av.
I naturmangfoldloven slås det fast at vi ikke skal utrydde arter. I 2011 ble de fleste land i verden enige om at det massive tapet av dyre- og planteliv skulle stoppes før 2020, gjennom de såkalte Aichi-målene..
I Norge har man fått til et godt lovverk. Vi har til og med et virkemiddel i naturmangfoldloven som heter «prioriterte arter». Kongen i statsråd kan utpeke nærmere angitte arter som prioritert.
Med en gang en art har fått denne juridiske statusen, får den en egen forskrift og det utarbeides en handlingsplan for hvordan arten skal reddes. Fjellreven er en av13 arter man har prioritert i Norge. Det har blitt en suksesshistorie og fjellreven ser ut til å overleve. Hundrevis av arter i Norge har skrikende behov for samme juridiske omsorg som fjellreven, men de har ikke deilig pels eller søte valper.
De fleste av dem er små og har fasettøyne, vinger, sporer eller lever i symbiose med alger. Fellesbetegnelse er at få kjenner navnene deres. Strandmurerbien på Jæren som liker åpne sanddyner er et eksempel, furusotblomsterflua som liker åpninger i edelløvskog et annet. Trønderlaven og hårblomstermosen er to eksempler til. Det er navn på levende arter med sine særpreg som nesten kun ekspertene vet om.
Hudrestryen kan kanskje få kjendisstatus fordi den kan være litt glamorøs. Denne lavarten har inspirert oss til å bruke juleglitter på treet. Mens behovet for glitter fortsatt gjør seg gjeldene hver jul, finnes den opprinnelige juletrepynten ikke lenger i Europa. Norge er et av veldig få land den ennå klamrer seg fast. De fleste steder den vokste før er forsvunnet fordi flatehogst endrer lys- og fuktighetsforholdene i skogen, og det kan være nok til at huldrestryen forsvinner.
At artene er truet sier noe om at økosystemet de er en del av, ikke fungerer som det skal. Levestedene forsvinner, ødelegges og fragmenteres. Om alle arter som ikke har pels bare skal være for spesielt interesserte, vil økosystemene langsomt rakne foran øynene våre
Stortinget har sagt at 400 prioriterte arter er et mål. Nå sitter Miljødirektoratet og jobber med en liste over hvilke man skal forslå i høst. Det blir neppe 400 arter i denne omgang. Men det kan bli så mange som 80, Så mange arter er det faktisk mulig å ha lage handlingsplaner for nå. Det foreligger nok kunnskap, så det er bare å sette i gang med redningsaksjonene. For å redde arter er ikke noe man venter på. Tar ikke regjeringen ansvar for 80 arter denne høsten, dør noen av dem ut. Det bryter med norsk lov. De moralske aspektene ved å la være å gjøre noe nå, får de ansvarlige fundere over selv.
Dette innlegget sto først på trykk i Nationen 12.09
