Slik bretter du origamidyr

Velkommen til Sabimas lille bretteverksted! Her kan du brette seks flotte arter som lever i norsk natur. Du finner origamiark, som du kan printe ut, og instruksjonsvideoer. Ha det gøy!

På denne siden finner du brettefilmer til Sabimas herlige origamiarter samt spennende informasjon om artene.

Slik bretter du en bredøre

Flaggermus er nattens herskere. De har huddekkede vinger, og er de eneste pattedyrene som kan fly. Vi har 11 flaggermusarter i Norge.

Bredøre liker seg i gamle skoger med mange trær med løs bark, der den kan kile seg inn mellom barken og veden og henge opp ned i vente på en ny natt. Slike gamle skoger får sjelden stå i fred. Det kan være grunnen til at bredøre er i sterk tilbakegang mange steder i Europa. I Norge er den bare observert noen få ganger.

Her finner du brettefilmen til bredøre.

Klikk her for å skrive ut ekstra origamiark til bredøren.

Slik bretter du ei lavskrike

Blant lav og død ved i gammelskogen hamstrer den sjarmerende lavskrika mat for vinteren. Der gjemmer den frø og biller gjennom hele sommeren og høsten. Studier har vist at denne gløgge fuglen finner igjen 90 prosent av maten den har gjemt. Det er bra, for om vinteren er det mindre lavskrikemat i skogen.

Fra slutten av mars til begynnelsen av mai legger lavskrikemor 3-5 egg i reir fôret med skjegglav, fjær og dun som den finner i skogen. Den rugende fuglen flyr ikke lett av reiret, som kan være vanskelig å finne. Etter 20 døgn klekker eggene. Ungene blir i reiret i tre uker.

Her finner du brettefilmen til lavskrike.

Her finner du ekstra origamiark til lavskrika.

Lavskrike i gammelskogen. Fotograf: Hallvard Volden, Scanstockphoto

Slik bretter du en lundgjøkhumle

Lundgjøkhumla er en av våre 35 norske humlearter. Det spesielle med denne, er at den er en av syv arter som lever som snylter på en av de andre sosiale humleartene. Lundgjøkhumla legger egg i lundhumlas rede, eller bol som det heter i humlenes verden.

Den flotte lundgjøkhumla er oppført på rødlista i kategorien sårbar (VU).

Klikk her for å se brettefilmen til lundgjøkhumla.

Klikk her for å skrive ut ekstra origamiark til lundgjøkhumla.

Slik bretter du en hubro

Hubroen er den største ugla vi har i Norge (i Europa, faktisk!). Hubroen er en stor ugle. Dens fremste kjennetegn er store fjærtopper, «øyenbryn» på hodet, og guloransje øyne. Den veier mellom 2 og 4 kg, og vingespennet kan være så stort som 1,8 meter.

Tidligere var hubroen en vanlig hekkefugl i Norge, men fra slutten av 1800-tallet ble det færre av den på grunn av forfølgelse fra mennesker. Den ble fredet i 1971, men først nå begynner bestanden så vidt å øke. Hubro er likevel sterkt trua på rødlista.

I dag finnes hubroen i hovedsak langs kysten fra Vest-Agder til Helgeland.

Her finner du brettefilmen til hubroen.

Klikk her for ekstra origamiark til hubroen.

Slik bretter du en damfrosk

Møt damfrosken! Den eneste frosken i Norge som er grønn, og som har kvekkeposer. Ikke rart damfroskdamene blir mo i knærne!

Etter siste istid var klimaet i Norge varmere enn i dag. Løvskoger dekket store deler av landet, og planter og dyr vandret nordover fra kontinentet. Da klimaet ble litt kaldere igjen for fem tusen år siden, var det noen arter som ikke ble presset sørover, men ble igjen. I et par tjern i Aust-Agder levde damfrosken uten at noen oppdaget den.

Damfrosken er avhengig av varme somre for at rumpetrollene skal klare å utvikle seg. I kalde år er populasjonen helt nede i 15 voksne individer, i varme år oppe i 50. Vi får håpe sommeren blir solrik og varm, for damfroskens skyld.

Klikk her for å se brettefilmen til damfrosken.

Her finner du ekstra origamiark til damfrosken. 

Slik bretter du en trollsmeller

Mange insekter og sopp lever i og av den døde veden i gammelskogen, og trollsmelleren er blant råtevedens «adel». Den voksne billen er nydelig, silkeaktig svart, med små paljetter i sølv og gull. Hvis vi ikke slutter å hogge ned gammelskogen, kan den bli utryddet fra norsk natur.

Larvene til trollsmelleren ser ut som små krokodiller, og de er like farlige som en krokodille – iallefall for barkebiller og andre insekter. De små larvene kryper omkring under barken i grove, gamle stubber og stammer. Der er de glupske rovdyr på andre insekter. Trollsmeller og andre rovinsekter som trives i naturskogen er viktige for å begrense mengden av insekter som skogbruket ikke er så glad i, som barkbiller.

Kan trollsmelleren smelle? Javisst! Den kan både smelle og hoppe. Den trekker inn antenner og bein for å unngå å skade dem, så huker den seg sammen og … hopper!

Klikk her for å se brettefilmen til trollsmelleren.

Her finner du origamiarket til trollsmelleren.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt: