Stram opp naturmeldinga!

Denne vinteren vedtar Stortinget planen for hvordan tapet av naturmangfold skal stanses i Norge. Men forslaget regjeringa har sendt på høring, er altfor svakt og har ikke grepene som må til for å stanse tapet av naturmangfold i Norge.

Les mer om arbeidet med naturmeldinga: Gi oss en sterk naturmelding!

Lover å arbeide for bredt forlik

Nå har Sabima gått sammen med Zero og NHO Byggenæringen og fått på plass et opprop signert av 40 aktører med krav om å stramme opp naturmeldinga. Oppropet leverte vi denne uken til Stortingets energi- og miljøkomité ved saksordfører for naturmeldinga Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre og komitemedlem Mani Hussaini fra Arbeiderpartiet.

Til Altinget gir både Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Arbeiderpartiets Mani Hussaini lovnader om at partiene deres jobber for et bredest mulig naturforlik i Stortinget.

Oppropet fra næringsliv, fagforeninger, miljø- og friluftslivsorganisasjoner og forskning:

Organisasjoner og aktører bak dette oppropet mener at vi trenger sterkere mål for å stanse den menneskelige ødeleggelsen av natur og starte gjenopprettelsen av natur som har gått tapt. Slik byggenæringen og miljøbevegelsen sammen har funnet gode løsninger for å redusere klimautslipp og ressursbruk, skal vi også bidra til at gode løsninger for bevaring og restaurering av natur utvikles og tas i bruk.

For miljø- og friluftslivsorganisasjoner, fagforeninger, næringslivet og forskning er det nå viktig å løfte fram virkemidler som bidrar til at vi når målene i naturavtalen. En utydelig naturmelding fører til uforutsigbarhet for både natur og næringsliv. Stortinget må samle seg om et naturforlik som kan stå seg over tid.

De tilsluttede ønsker å løfte fram tre forslag i forbindelse med behandlingen av naturmeldingen i Stortinget:

1. Innen 2025 må det gjennomføres en nasjonal kartlegging av alle grå areal som kan gjenbrukes eller restaureres og utvikle nye nasjonale føringer for økt utnyttelsesgrad og fortetting som gjør det enklere å bygge høyere og bygge på eksisterende bygg. Etter kartleggingen er gjennomført, må det tallfestes et mål for bruk av grå areal knyttet til utbygging.
2. Innen 2025 er det fastsatt en nasjonal, juridisk definisjon av arealnøytralitet/naturnøytralitet for å forankre prinsippet og gi en omforent forståelse av hvordan ulike sektorer kan implementere det, slik at vi unngår ulike regelverk og definisjoner.
3. Innen 2026 utarbeide en nasjonal kartlegging over restaurerbar natur og plan for å nå 30 prosent naturrestaurering innen 2030 i tråd med naturavtalen. Dette arbeidet må ses i sammenheng med å etablere et velfungerende marked for restaurering av natur og utrede krav om økologisk kompensasjon, i første rekke i alle offentlige utbyggingsprosjekter.

Åpne oppropet og se hvem som har signert her