Sabimas seiere i 2016

Vårt arbeid nytter! Sabima har jobbet hardt for at norske myndigheter skal bevare biologisk mangfold i norsk natur. Se noe av hva vi oppnådde i 2016.

Naturseiere i 2016

1,6 millioner artsfunn

I løpet av 2016 er det registrert over 1,6 millioner artsfunn i artsobservasjoner. Blant funnene er det fire arter som er helt nye for Norge, deriblant en lav og en sopp.

Funnene er registrert av frivillige kartleggere, de fleste knyttet til medlemsforeningene våre, som har vært ute i naturen og lett. Sabima deler ut støtte til kartleggere, og validerer funn av trua arter i Artsobservasjoner.

68 nye skogvernområder

I 2016 ble det vernet skogområder i tre omganger, først 17 i juni, så 33 i november også 18 til rett før jul, deriblant mye gammelskog. For mange dyr, planter og sopp som lever i skog er skogvern et være eller ikke være. Det meste av skogen i Norge har vært flatehogget, noe som fjerner det meste av artsmangfoldet. Med disse nye skogvernområdene øker andelen av vernet produktiv skog i Norge til litt over 3 prosent. Målet er 10 prosent skogvern.

Stanset utplantinger av utenlandske treslag

Etter at forskriften for fremmede treslag trådte i kraft i 2012 har Sabima fulgt med på søknader om dispensasjon tett. Som fryktet er det også i 2016 gitt mange dispensasjoner til å plante fremmede treslag, til tross for tynt kunnskapsgrunnlag om konsekvensene for biologisk mangfold. Men Sabima har sammen med Naturvernforbundet og WWF klaget på flere av tillatelsene. Det har ført til at Miljødirektoratet har omgjort mer enn 15 av tillatelsene, og langt færre utenlandske, miljøskadelige treslag blir dermed plantet ut.

Verdifull natur er kartlagt

Det er kartlagt mye norsk natur i 2016, noe som betyr at vi har mer kunnskap om hvilke arter som lever hvor enn noen gang før. Sabima har i en årrekke jobbet for økt kunnskapsgrunnlag om norsk naturmangfold. I 2014 lanserte vi konseptet økologisk grunnkart over Norge for å festet til kart alle områder med verdifulle naturtyper og trua arter. Allerede i statsbudsjettet for 2015 ble det satt av 25 millioner kroner i statsbudsjettet til formålet, og det økte til 45 millioner i 2016 og bortimot 80 millioner for 2017.

Ikke vindkraftverk i Siragrunnen

I februar besluttet regjeringen at den ikke vil tillate utbygging av et vindkraftverk på Siragrunnen utenfor kysten av Rogaland og Vest-Agder. Siragrunnen er en viktig trekkrute for sjøfugler, våtmarksfugler og andre fugler. Et vindkraftverk midt i den smale stripa hvor fuglene trekker ville ført til mange kollisjonsdrepte fugler. Sabima jobbet hardt mot vindkraftverket sammen med blant andre Norsk Ornitologisk Forening og Naturvernforbundet.

Færre fremmede arter

Siden 1. januar i 2016 har det blitt plantet ut færre miljøskadelige fremmede arter i norsk natur. Da trådte nemlig forskriften for fremmede organismer i kraft, og med den kom også en forbudsliste over arter som ikke lenger er lov å plante ut eller som er søknadspliktige. Arter som praktmarikåpe og flere i slekta blåhegg var tidligere mye brukt i anleggsgartnerbransjen, men har vært forbudte å plante ut i 2016.

Flere alternativer til torv i hagesentrene

Produksjon av torv til hagejord ødelegger myr og er en miljøbombe, men etter at Sabima begynte å jobbe for utfasing av torv i 2014 vet flere hageeiere enn noen gang at plastsekkene med «plantejord» som blir solgt på hagesentrene inneholder 90 prosent torv. Hagesentrene sier selv at sesongen 2016 var den første sesongen de aktivt la ut alternativer til torv for salg, og de jobber videre for å finne flere. Vi har ikke tall, men det er grunn til å tro at dette henger sammen med økt etterspørsel etter alternativer til miljøskadelig torv.

Lovende vedtak 

En politisk endring kan gå fort, eller kreve utredninger og langsiktig arbeid. I 2016 har vi bidratt til å få på plass noen viktige vedtak om norsk natur. Fremover blir det viktige å følge disse opp.

Nasjonal strategi for pollinerende insekter

Stortinget har bestemt at det skal lages en nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter. Det vil si en plan for hvordan vi skal stanse utryddelsen av villbier i Norge. En tredel av bieartene (som også inkluderer humler) er utrydningstrua, og 12 biearter er allerede utdødd fra norsk natur.

Forbud mot nydyrking av myr

Med statsbudsjettet kom også beskjeden om at nydyrking av myr blir forbudt. Det Sabima jobbet for lenge og det også var et forslag til klimatiltak i rapporten Klimakur 2020. Myr er den naturtypen på landjorda som lagrer mest karbon. Vi regner med at en tredel av myrene i Norge, kanskje opp mot halvparten, er grøftet og skadet av blant annet jordbruk. Stans i nydyrking vil ikke stanse de gamle utslippene, men de vil hindre at vi får nye. Mellom 2000-6000 dekar myr nydyrkes hvert år.

Utfasingsplan for torv i hageprodukter

Stortinget har bedt regjeringen om å lage en nasjonal utfasingplan for torv fra myr brukt til hageprodukter. Norge kan dermed bli det andre landet i verden, etter Storbritannia, som vedtar en slik utfasingsplan

Stortingsmelding om naturmangfold med tydelige mål

Gjennom stortingsmeldingen for naturmangfold har vi fått flere ambisiøse mål for naturforvaltningen fremover. At det ble en stortingsmelding, og ikke en uforpliktende handlingsplan, forplikter regjeringen til å jobbe for å nå disse målene. Blant målene Sabima har jobbet særlig for finner vi:

  • 10 prosent gammelskog

Sabima har siden starten i 1996 jobbet for skogvern. De siste årene har vi jobbet for at Stortinget skal sette et mål for hvor mye skog som skal vernes, og nå har det endelig lyktes. På bakgrunn av forskningsrapporter har vi anbefalt 10 prosent vern.

  • 15 prosent restaurert innen 2025

Selv om restaurert natur ikke kan sammenlignes med intakt natur, har forskning vist at restaurert natur kan gi tilbake biologisk mangfold. Målet er også i tråd med internasjonale mål Norge har tilsluttet seg.

  • Flere utvalgte kulturlandskap

Hovedårsaken til at en tredel av artene står på rødlista er at kulturlandskap gror igjen eller gjødsles til en eng med få planteslag. Stortinget har satt som mål at flere kulturlandskap skal skjøttes med særskilte tilskudd gjennom ordningen utvalgte kulturlandskap.

  • Skal definere mål på god nok økologisk tilstand

Et ekspertutvalg skal definere hva som er god tilstand i økosystemene og innen utgangen av 2017 fastsette mål for hvilken tilstand vi vil at norske økosystemer skal være i.

Kamper som blir viktige i 2017 

Vi blir ikke arbeidsledige med det første. Mye natur i Norge er utrydningstrua, og vi skal stå på også i 2017 for å stanse tapet av naturmangfold. Her er noen av de viktigste sakene i det neste året.

Bevare gammelskogen

Fortsatt hogges det i gammelskog, blant annet skog som er eldre enn 160 år. Det til tross for at bare 2,4 prosent av skogen vår er så gammel. Regjeringen har sagt at den gamle skogen nå skal kartlegges slik at vi kan ta bedre vare på den, så det er et skritt i riktig retning, men det gjenstår å gjennomføre på en god måte.

Redde biene

Det tar kort tid fra en eng slutter å slås eller beites på til den gror igjen. Derfor vil vi jobbe for en landbrukspolitikk som belønner skjøtsel av gammelt og artsrikt kulturlandskap. Dette landskapet er biene avhengig av, og at det blir borte er hovedårsaken til at de blir borte.

Innføre forbud mot torv

Det gir ingen mening at nydyrking av myr er forbudt, men torvuttak fra myr er lov. Sabima vil fortsette å jobbe for et forbud mot torvuttak fra myr. Torv fra myr er en miljøbombe.

Fjerne miljøskadelige subsidier

Norge subsidierer hogst i bratt terreng med flere millioner årlig. Subsidiene er av flere uavhengige eksperter regnet for å være miljøskadelige fordi skog i bratt terreng ofte sammenfaller med biologisk rik skog (gammel og urørt – nettopp fordi den er utilgjengelig).

 

Saken ble sist oppdatert 16. desember.

Kategori: Nyheter

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

christian Steel

Christian Steel

Biolog

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82