Rødt lys for laksen

Fiskeriminister Sandbergs laksepolitikk vil ikke gi oss ei rein og lusefri næring med sunn mat vi kan spise med god samvittighet, skriver Sabimas nestleder, Anna Blix, i en kronikk i Klassekampen.

Da jeg var liten fantes det bare en type laks, og det var den som bestefaren min og onklene mine fanga i Repparfjordelva og Altaelva. Laksen ble tatt bilde av ved siden av ved siden av to- og treåringer, så stor var den.

Men langsomt blei det færre fisk å få, og langsomt sneik det seg inn en ny laks på festmiddagsbordet. Nå står den ville laksen i fare for å bli utrydda.
Oppdrettslaksen er i likhet med en rekke andre næringer den nye olja. Den gir jobber og penger i kassa. Men måten fiskeoppdrettet drives på i dag, utrydder villaksen, er en miljøtrussel mot livet i havet og fjordene, truer fiskerinæringa, har dårlig dyrevelferd og ødelegger natur- og friluftsinteresser.

Oppdrettslaks rømmer jevnlig fra merdene, blander seg med villaksen og utvanner genene dens. Det svekker avkommets overlevelse. Villaksen har gjennom tusenvis av år tilpassa seg livet i akkurat den elva den søker hjem til. Oppdrettslaksen er ikke avla fram for å være tilpassa norsk natur. Egenskapene som er avla på, er rask vekst og lite sykdom i et tett miljø. Når oppdrettslaksen blander seg med villaksen, mister vi de genene som er tilpassa Altaelva, Lærdalselva, Stjørdalselva og alle de andre lakseelvene vi har.

Næringa har enorme problemer med lakselus, et parasittisk krepsdyr som setter seg på fiskens hud. Lakselusa overlever ikke i ferskvann, men når lakseungene skal på sitt livs ferd, ut i havet for å bli store og feite, er de et lett bytte for de store mengdene med lakselus som finnes rundt oppdrettsanleggene – som gjerne ligger i fjordene laksen vandrer gjennom.

I tillegg til disse to enorme problemene, fører fiskeoppdrett med seg en rekke andre problemer. Oppdrettslaksen avgir i dag avføring tilsvarende kloakken til 17 millioner mennesker. Det har stor påvirkning på livet i havet. I kampen mot lakselusa brukes det enorme mengder kjemikalier, som slippes ut i havet. Kjemikaliene skal drepe lakselusa, som er et krepsdyr. Et annet krepsdyr er den reka vi liker å spise på loff med majones til, dypvannsreka. Kjemikaliene fra avlusinga gjør at spisereka vår blir borte, som NRKs «Brennpunkt» viste i en dokumentar 10. november i fjor.En annen måte å behandle lakselus på, er å bruke andre fiskearter som spiser lusa rett fra laksen, som rognkjeks og ulike leppefisker. Det drives i noen grad oppdrett på disse fiskene, men de fanges også vilt og settes ut i laksemerdene. Dette er ikke bare problemfritt. Vi har liten kunnskap om hvordan denne fangsten påvirker de ville bestandene av rognkjeks, berggylt og blåstål, fisker som har en viktig plass i økosystemene sine, der de spiser kråkeboller, muslinger og snegler og er rensestasjoner for større fisk som trenger å bli kvitt parasitter. Disse rensefiskene dør i hopetall i merdene. Det gjør for øvrig også oppdrettslaksen. 20 prosent av fisken dør under oppholdet i merdene. Er det greit med en så høy dødelighet for laksen?

(Foto: Foto: Marius Fiskum/www.fototopia.no)

Innsiget av villaks til norskekysten er halvert de siste tretti årene. Den negative påvirkninga fra oppdrettsnæringa er den viktigste grunnen til at laksen vår blir borte. Disse problemene velger fiskeriminister Per Sandberg nå å overse, når han innfører et nytt forvaltningssystem for oppdrettsindustrien. Oppdrettsnæringa har ikke fått lov til å vokse på mange år, på grunn av de store miljøproblemene. Nå åpner Sandberg likevel for vekst, selv om problemene ikke er i nærheten av å være løst.

Det nye forvaltningssystemet kalles trafikklyssystemet, og skal evaluere miljøavtrykket til oppdrettsindustrien gjennom rødt, gult og grønt lys. Får et område rødt lys, må lakseoppdrettet tas ned med seks prosent fordi miljøavtrykket er for stort. Får et område grønt lys, er miljøavtrykket lite og oppdrettet kan øke med seks prosent. Gult lys betyr ingen endring.

Problemet er bare at områder som eventuelt får rødt lys når dette systemet settes i gang i år, ikke må ta ned produksjonen. Røde lys skal behandles som gule lys fram til 2019. Hvordan skulle det gått, om det var i trafikken vi ikke hadde røde lys lenger?

Det nye systemet til Sandberg vil ikke gi oss ei rein og lusefri næring med sunn mat vi kan spise med god samvittighet overfor villaksen. Den eneste løsninga er lukka merder, og den eneste måten å få denne teknologien på, er å kreve den av næringa, istedenfor å lukke øynene og fjerne det røde lyset.


Kronikken sto på trykk i Klassekampen 24. februar 2017.
(Foto: Bjørn Erik Pedersen)

Kategori: Vann

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789