Hvorfor flytte elgen inn til kua?

Regjeringen splitter opp en helhetlig og økosystembasert naturforvaltning samtidig som Norge kunne blitt verdensledende på nettopp dette. Dette skriver Sabimas Ragna Kronstad i spalten Faglig Snakka i Nationen.

Elgen og hjorten flytter over til kua og sauen. Rødlistearter som rype og ærfugl kan plutselig bli Jon Georg Dales sitt ansvar og ikke Ola Elvestuen sitt.

En dag i juni i fjor var jeg i Miljødirektoratet for å være med på lansering av det som utenfra virker nokså trått: «Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand».

Jeg gikk derfra med stjerner i øynene. Makan til kompleks og helhetlig tilnærming til natur som ble framlagt her, var nesten utover det jeg kunne fatte.

Det er en ambisjon å måle tilstanden til alle naturtyper: til vanns, til fjells, i skogen og i havet. Årsaken er at ved å vite mer om helheten i naturen vår, kan man forvalte den bedre, og slik også hindre stans av naturmangfold, som er en akutt global trussel.

De norske ekspertene imponerte med forslagene om hvordan ulike indikatorer kan måles, vektes og sees i sammenheng. Naturen er kompleks og alt henger sammen med alt. Lesing av ekspertutvalgets arbeid gir en god forståelse av hvor helhetlig vi kan måle og dermed også forvalte vår natur. Etter denne tankegangen holder det ikke bare å telle en og en art. Men med Vidar Helgesen ute av regjeringen, må noen ha gjemt denne tankegangen i en byråkratskuff.

Mens Helgesen ga Norges eksperter i oppdrag å lage verdensledende systemer for måling av økologisk tilstand (tenk, vi vet faktisk ganske lite om hvilken tilstand vår natur er i!), bryter de nå forvaltningen opp i biter. Høstbare viltarter skal flyttes fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Landbruks- og matdepartementet (LMD). For et bomskudd! Eller er det bedre å si skadeskudd?

De eneste som er glad for flytting til Landbruks- og matdepartementet er kanskje grunneiere, med næringsinteresser i jaktrettigheter. Men ikke Norges Jeger- og Fiskerforbund. De mener en økosystembasert forvaltning må til for å forvalte høstbart vilt.

Men hva er så et økosystem? Her er litt repetisjon: Strukturen til et økosystem er viktig å forstå. Det omfatter hva slags arter som lever sammen, mengden av dem og mengdefordeling artene seg imellom. Det omfatter også struktur over hvem som spiser hvem. Og om hvor mange ledd i næringskjeden det er, som for eksempel fordelingen mellom planter, planteetere og predatorer.

I naturmangfoldloven (§3) er artenes funksjonsområder definert som et område som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- eller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller paringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde.

Virker det fortsatt smart å flytte forvaltning av noen viltarter bort fra økosystemene?

Virker det fortsatt smart å flytte forvaltning av noen viltarter bort fra økosystemene? Skal noen forvalte oppvekstområde og paringsområde, mens andre dyret på fire bein?

Elg og hjort er bare noe av det høstbare viltet. Vi kan og jakte på et utallige arter, som ender og sjøfugl. Skal de til LMD? Skal enkeltbekkasin forvaltes av LMD, mens dobbeltbekkasin forvaltes av KLD? Skal den rødlistede rypa forvaltes av LMD, eller av KLD?

For storfuglens livssyklus er kyllingbiotopen den viktigste. Sumpskog må derfor bevares. Det er her kyllingene finner insektene. Blåbærlyng er viktig for både de små mållarver og den store elgen. I naturen henger alt sammen med alt. Er det noe som er vanskelig å forstå her? Skal ikke regjeringens politikk være kunnskapsbasert? Eller overstyres den av private næringsinteresser som kan være mest opptatt av antall jaktkort og kilogram kjøtt?

I naturmangfoldloven stilles det følgenes krav til jakt: Det må produseres et høstingsverdig overskudd, det skal tas hensyn til artens funksjon i økosystemet og høstingens virkning på biologisk mangfold.

Det er vanskelig å se hva LMD skal kunne bidra med i forhold til å ivareta viltets interesser. Jaktretten tilhører jo alt grunneieren, det er ikke noe som hindrer grunneierne å utnytte viltressursene.

Vi trenger en helhetlig naturforvaltning for å sikre biologisk mangfold. Da sikrer vi oss en natur med motstandskraft mot endring, høy produktivitet og gode økosystemfunksjoner vi er avhengige av.

En stykkevis forvaltning av naturen er det siste vi trenger. Hvem kom på ideen om å flytte arter ut av økosystemene sine? I jakta er det et munnhell som sier at man aldri skal angre på et skudd som ikke ble skutt. Regjeringen kan fortsatt la være å skadeskyte naturforvaltninga.

(FOTO: Roger Brendhagen)

Dette innlegget sto første gang på trykk i Nationen 21. februar.

 

 

Kategori: Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Ragna Kronstad

E-post: ragna.kronstad@sabima.no