Fire grønne år

Miljøpartiene breier seg på Stortinget. Nå gjelder det å bruke makta, skriver politisk rådgiver Anna Blix i Sabima i Klassekampen.

De neste fire årene blir Stortingets arbeid for å stanse klimaendringer og tap av naturmangfold avgjørende.

Det gikk kanskje ikke som mange av avisas lesere hadde håpet, da vi våkna opp den tirsdagen midt i september. Skuffelsen var stor også i deler av miljøbevegelsen, som jeg tilbragte valgkvelden sammen med. Størst var nok ikke skuffelsen over at MDG ikke nådde sperregrensen (selv om en del sikkert var skuffet over det også), som tittelen kanskje kan antyde. Men over at vi ikke fikk en ny og mer miljøvennlig regjering.

Samtidig som de borgerlige fortsetter i regjeringskontorene, herjer orkaner i Amerika. Orkaner som har blitt større og farligere på grunn av klimaendringene. De neste fire årene blir helt avgjørende for å bevare naturmangfoldet og stanse klimaendringene, de to største utfordringene vi står overfor. Nylig viste en artikkel publisert i Nature Geoscience at 1,5 gradersmålet fra Paris ikke er umulig likevel. Det er bare «svært, svært vanskelig», som Cicero Senter for klimaforskning kommenterer. Den nye forskninga gir oss ikke bedre tid til å unngå farlige klimaendringer. Vi må handle nå, i denne stortingsperioden. Vi har bare fått litt bedre odds for å klare det.

Den nye situasjonen der regjeringen har et mindre stabilt parlamentarisk grunnlag enn før, skaper mer rom for miljøpartiene på Stortinget. Både KrFs og Venstres nedgang, og Rødt, SV og MdGs oppgang viser at velgerne er opptatt av miljø. Krf og Venstre tapte stemmer på å støtte et blåblått prosjekt som for eksempel utlyser rekordmange leteblokker for olje i Barentshavet og reduserer et eneste departements budsjett – nemlig Klima- og miljødepartementets, med hele 12 prosent. Samtidig klarte Venstre og Krf å hindre regjeringspartiene i å gå helt bananas – og fikk gjennom noen gode saker i miljøpolitikken, som bevilgning av penger til et økologisk grunnkart, som vil gi oss oversikt over hvor de trua artene finnes, og en ny forskrift om fremmede arter. Hvis partiene går inn i et nytt samarbeid med Solberg må de rett og slett få flere miljøseire om ikke det borgerlige samarbeidet skal havarere.

Partiene som viser vilje til radikal endring i miljøpolitikken, MdG, SV og R, får derimot nye velgere – de kannibaliserer ikke på hverandre, som mange var bekymra for før valget. Kommunikasjonsbyrået ZYNK har gjort en stordata-sammenstilling av 40 millioner norske nettsider og flere titalls millioner tweets for å analysere valgkampen. Den viser at miljø, helse og skole var sakene som var mest omtalt blant velgerne. Dette bør gjøre det tydelig for miljøpartiene at de kan og bør jobbe sammen for å sikre miljøseire på Stortinget, Ikke fokusere på egenmarkering på saker de ikke får andre med på. Krf bør merke seg miljøengasjementet, og sørge for å beholde en representant i Energi- og miljøkomiteen når de nå skal fordele verv i en redusert stortingsgruppe. Partiet har et godt miljøprogram, men ord må som kjent følges av handling.

Et parti som sliter mer med miljøprogrammet sitt er Arbeiderpartiet. Det er vanskelig å få veldig stor miljøtroverdighet når man vil konsekvensutrede LoVeSe, når vi vet at utslippene fra verdens allerede operative kull- olje- og gassfelt vil ta oss forbi to graders oppvarming. Sterke krefter i Arbeiderpartiet jobber for at partiet skal bli mer miljøvennlig, men jeg er redd for at det store, miljøvennlige mindretallet i Ap taper når Støre nå skal være mer kompromissløs. Det er sigende at ryktet går om at det er vanskelig å få ivrige Ap-politikere i Energi- og miljøkomiteen, fordi de rett og slett er uenige med eget parti i miljøsaker.

Neste år kommer det internasjonale Naturpanelet med rapporter som beskriver naturmangfoldets tilstand i verdens ulike regioner. Det er ventet at den samla forskningen vil vise at det rett og slett går ganske dårlig. De nasjonale og internasjonale rødlistene taler sitt tydelige språk: de er fulle av trua arter. Om to år skal vi oppfylle de internasjonalt vedtatte målene i FNs konvensjon for biologisk mangfold, som skal sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til oss. I dag er det ingen som tror vi når dette målet, som ble vedtatt i 2010. Konsekvensene er det ikke lenger bare barna våre som må ta – vi kommer selv til å merke at et rasert naturmangfold gir oss mindre reint vann, mindre flomdemping, og dyrere og mindre mat – i vår egen levetid. Det krever grønn handlingskraft, nå og i de neste fire årene.

(FOTO: Roger Brendhagen)

Kategori: Nyheter, Vi mener

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Portrett av Anna Blix

Anna Blix

Biolog

E-post: anna.blix@sabima.no

Telefon: 99163789