Vi må slutte å sterilisere elvene

Nyhetene om flom og vannskader preger nyhetsbilde på denne tiden av året. Å se vannkreftene i sving er skremmende. Og ekstremvær blir det flere av. De ødeleggende flommene kommer oftere.

Med flommene kommer også krav om flomvern. Men vi må ikke glemme at å temme elvene handler om å fjerne natur. Det å føre vann i rør og tunneler, kanalisere, lage diker, steinsette, eller demme opp med betong steriliserer elva.

Elvene har siden tidenes morgen har vært våre fruktbare livsnerver som har kommet med fruktbart slam og gitt oss mat og transport. Elvene med sine yrende grønne kanter er fortsatt livsnerver for det biologiske mangfoldet vi er så avhengige av.

Det å fjerne, temme eller kraftig endre naturen er en skjebne som har rammet mange elver og bekker. I mange tilfeller var det jakten på større og mer sammenhengende jordbruksareal som har ført til bekkelukking, rørlegging, kanalisering og andre inngrep som endrer både bekken og fjerner alle spor av naturlig kantvegetasjon.

Bare i Østfold er det lukket mer en 150 mil med bekker siden 1960-tallet. Andre vanlige grunner til at elvene er blitt herset med er bygging av veier, som i Norge naturlig nok ofte har fulgt dalførene og dermed elvene. I tillegg kommer bygging av alt fra hus og hytter til industriområder.

Men fortsetter vi å temme elvene og fjerne kantvegetasjon, mister vi naturens egen evne til å skape liv og gi oss alle de såkalte økosystemtjenestene vi så ofte tar for gitt. Å fjerne kantvegetasjonene er som å sterilisere en levende organisme.

Fra forskerhold sier man at om man fjerner et tre langs elva har man fjernet en fisk. Det er godt bilde på hvor tett livet i elva er knyttet opp mot livet på land langs vannkanten. Elvas og dens yrende kanter er intense økosystemer.

La oss starte med vegetasjonen som er det som ofte blir «ryddet» bort. Insekter er helt avhengige av denne vegetasjonen. Og insektene er igjen viktig mat for fugler. Hekking til mange fuglearter faller sammen med når mange insekter klekker. I tillegg er fisken avhengig av insektene som mat.

Uten vegetasjon forsvinner altså fugler og fisk. Det blir en tom elv og en stille elv uten fuglesang. Men fuglene forsvinner også raskt om man bare «rydder bort» trærne. Fuglene trenger dem til å bygge reir i. Treet fuglene har bygd reir i er også viktige for fisken.

Rotvelt og nedfalne greiner gir skjul og levesteder for fisk og andre dyr. Bladene fra trærne blir brutt ned til mat for bunndyr som også er mat for fisken. Tettheten av bunndyr kan være opp til 1000 stykk pr. kvadratmeter.

Trærne gir også skygge og skjul. De hindrer oppvarming og oksygenfattig vann om sommeren og reduserer lysmengde og tilhørende algevekst.

Om man er villig til å ofre både fisk, fugl og insekter så bør man tenke seg om før man ofrer elvemuslingen. Hver elvemusling kan filtrere 40–50 liter vann i døgnet. Larvene den legger må leve på gjellene til laksen eller ørreten i flere år. Så en enkel ryddesjau langs elvekanten er mer en sterilisering enn å skape orden og tilgang.

Busker og trær med sitt mangfold av røtter er også med på å binde jorda og hindrer utvasking når det er mye nedbør og høy vannføring. De grønne yrende elvekantene fanger også opp næringsstoffer og hindrer erosjon.

Men vi har ikke noe navn på denne fantastisk rike naturtypen. Kantvegetasjon er et ord som høres ut som noe som er i veien, selve ordet inviterer jo nesten til rydding. Er det derfor den er så stemoderlig behandlet?

Det ryddes og fjernes vegetasjon i hele landet. 2001 fikk kantvegetasjon gitt særlig beskyttelse, men det står ikke hvor mange meter som må ivaretas. Vegetasjonen skal sikres opp til flomsikkert land. Hva det er, er det ingen mal på. Dette gjelder også på privat eiendom.

De største truslene mot de viktige elvekantene er vegbygging langs vassdrag, vannkraftreguleringer, utfyllinger og invasjon av fremmede arter som lupin og parkslirekne som tar over den naturlige kantvegetasjonen. I tillegg er det ulovlig flatehogst og rydding i vannkanten i skog- og landbruksområder.

Langs elvene er det ofte edelløvskog og dermed en av de rikeste naturtyper som finnes. Ta på gummistøvler og gå på ekspedisjon ved din nærmeste elv. Det kan gi en spennende naturopplevelse full av rikt liv.

Dette innlegget sto for første gang på trykk i Nationen 23.05. 18