Kontakt oss
  •        22 36 36 41
  •        22 20 06 66
  •        sabima @sabima.no
  •        Kristian Augustsgate 7A
  •        Pb. 6784 St. Olavs plass,
  •        0130 Oslo
 
 

Fremmede arter berger ikke klimaet

30.06.2010- AV: SABIMA

Det er galt å ødelegge store mengder norsk natur for å berge klimaet. Norge taper allerede biomangfold i hurtig tempo. Skogbruk og fremmede arter er viktige negative faktorer. Granplantasjer i løvskog og kulturlandskap er klart negativt for friluftsliv, og et estetisk fremmedelement. Klimaeffektene av økt planting av fremmede treslag, er faglig sterkt omstridt. I beste fall får vi positive effekter først om 30-50 år, mens økt hogst vil være negativt de kommende 100 år. For å stanse farlige klimaendringer er det imidlertid de første 20 år som er mest kritiske.

Natur, friluftsliv og biomangfold
Det er galt å ødelegge store mengder norsk natur for å berge klimaet. Tap av biomangfold er en like stor trussel mot våre sivilisasjoner som klimaendringer. Hovedårsaken til tapet av biomangfold er tap av leveområder på grunn av endret arealbruk. Planting av fremmede treslag endrer de økologiske forholdene fullstendig. For arter knyttet til løvskog og kulturlandskap går det nesten ut på ett om området asfalteres eller plantes til med fremmede treslag. For friluftslivet er de tette granplantasjene ugjennomtrengelige fremmedelementer og visuell forurensning. Et enstemmig fylkesting i Nordland, med alle partier representert, har bedt regjeringen sette "klimaskog"-satsningen på vent.

Treslagene som brukes produserer frø i mange tiår før de er hogstmodne. Mellom 300 000 og 400 000 småplanter pr. dekar er registrert i nærheten av plantefelt. Skogbruket har ikke kontroll på spredningen, og det er uansvarlig å diskutere tilplanting av nye arealer uten å ha i tankene at tilstøtende arealer vil bli dominert av fremmede treslag i neste tregenerasjon.

Gammel skog og klima
Det foregår en omfattende faglig debatt om skogens rolle i klimasammenheng. Dette er kanskje mest konsist oppsummert her:

Det er også mye å finne på www.forskning.no. Kort oppsummert:
  • Gammel skog som får stå i fred LAGRER karbon i trærne og i skogsjord.
  • Hogst av skog gir omfattende CO2-utslipp, både fra trærne som hogges og fra karbonet som er lagret i skogsjord.
  • LMDs og skogbrukets agitasjon for at økt hogst er klimavennlig har bare med inntektssiden av regnskapet (som for øvrig forutsetter at energi og byggematerialer fra skog substituerer fossile produkter, noe som ofte ikke er tilfelle). Stortingsmeldingen om klima har derimot også med den underkommuniserte utgiftssiden. Eventuell gevinst kommer først om nærmere hundre år. I de kommende 30 - 50 år, når behovet for effektive klimatiltak størst, er økt hogst NEGATIVT for karbonregnskapet.
  • Gammel skog binder mer CO2 enn helt ung skog, og i det store og det hele like mye som halvgammel produksjonsskog.
  • Boreal skog har bundet mer karbon enn tropisk skog. Men i boreal skog er det aller meste lagret i jorda, og vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at den slippes fri derfra. Mange skogbrukstiltak fører til større lekkasje av CO2 enn det skogen kan binde inn i neste omløp.

Ny granskog på nye arealer og klima
Tilplanting med granarter på nye arealer er også et tvilsomt klimatiltak. Aktuelle granarter for treslagsskifte vil i sin mest produktive fase sannsynligvis binde inn mer CO2 enn stedegen vegetasjon. Men med unntak av åpne kulturlandskap, der tilplanting i de fleste tilfeller vil være en enda større trussel mot biomangfoldet enn i skog, er det få arealer å plante til uten at etablert vegetasjon må ryddes unna. Fjerning av denne vegetasjonen vil frigjøre store mengder CO2, både fra vegetasjon og jordsmonn. Dermed er det ikke sikkert klimaregnskapet vil gå i balanse likevel. En trussel mot biomangfold er slike tiltak helt sikkert.

På samme måte som ved hogst av gammel skog vil det ta lang tid før de nye plantene klarer å binde inn igjen en tilsvarende mengde CO2. Det er liten kunnskap om hvilke tidsperspektiver som gjelder for de forskjellige vegetasjonstypene og alderen på disse, men det er altså de første 20-30 årene det er viktig å holde karbon unna atmosfæren. I de fleste tilfeller tar det nok mer tid enn dette før tiltaket binder inn mer CO2 enn det slapp ut.

Det fremstilles ofte som at man "må" plante for at det skal komme opp ny skog, og at det er et stort problem klimamessig at planteaktiviteten de siste årene har vært lavere enn tidligere. Skogen på våre breddegrader klarer imidlertid utmerket godt å regenerere seg selv, og for biomangfoldet er det alltid best om foryngelsen skjer naturlig. Riktignok vil man ved planting få høyere treantall og/eller andre treslag på en del marktyper enn det som ville skjedd naturlig, men det er ikke på noen måte nødvendig å plante for at vi skal ha skog i Norge. For de fleste arter er det skogbruket betrakter som vellykket foryngelse alt for tett og mørkt.

Relaterte linker:
MD om bruddet i Levende Skog og regjeringens miljø


 
Utviklet av EDB Totalpartner
Publiseres med eRedaktør
Takk til Naturarkivet.no