FNs internasjonale naturmangfoldår 2010

Godt nytt naturmangfoldår!

29.12.2009- AV: SABIMA

2010 er utropt til FNs internasjonale naturmangfoldår. Over hele verden blir dette markert med arrangementer, utstillinger, artikler, bøker og debatter. I Norge blir Naturmangfoldåret offisielt åpnet i Trondheim 1. februar. I samarbeid med FN-sambandet i Norge vil SABIMA markere året på ulike måter. Om dette har vi skrevet en kronikk som sto på trykk i VG 28. desember i år.

Kronikk i VG 28. desember 2009, av Rune Aanderaa, daglig leder i SABIMA og Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet.

•  FN har valgt 2010 som Det internasjonale naturmangfoldåret.
•  I morgen er det 16 år siden FNs konvensjon om biologisk mangfold trådte i kraft.
•  Vi står i fare for å ødelegge vitale deler av vårt livsgrunnlag. Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi handle nå.

Ødeleggelse av natur og utryddelse av dyre- og plantearter vil ramme oss hardt. Vi har muligheten både til å rasere mangfoldet på jorda og å ta vare på det. Målet med Det internasjonale naturmangfoldåret er å forhindre at stadig flere livsformer går tapt.

Ukjente arter
Jordkloden har et enormt mangfold av levende vesener. Det finnes trolig over ti millioner arter, men bare litt under to millioner er beskrevet av vitenskapen. Mens forskerne hver dag oppdager nye arter og den rollen de har i naturen, blir enda flere utryddet for godt. Vi regner med at det er omtrent 60.000 arter i Norge, men under 20.000 av dem vet vi noe særlig om.

Hvorfor dør de?
Det er mange grunner til at mangfoldet av liv på jorda minker. Selv om det finnes naturlige årsaker til at enkelte arter dør ut, står menneskelig aktivitet for ca 99 prosent av tapet. Mange arter vil bukke under fordi klimaendringene skjer raskere enn artene klarer å tilpasse seg, og fordi noen arter får bedre livsvilkår enn tidligere. Å gjøre det vi kan for å bremse klimaendringene er essensielt for å stanse tapet av mangfold på jorda. Vår utnyttelse av stadig større arealer er den viktigste enkeltårsaken til utrydning på land. Skogene hogges, myrene grøftes og naturområder blir lagt under asfalt. Overhøsting og overfiske er en annen årsak til at arter bukker under.

Dramatiske virkninger
Når klimaendringene setter inn, vil det være helt avgjørende at naturen er robust, så ikke hele økosystemer bryter sammen. Vi må ta vare på mangfoldet i naturen som et ledd i tilpasningen til klimaendringene. Tap av natur og mangfold har gått bra lenge og mange steder. Vi begynner imidlertid å få eksempler på dramatiske virkninger, som vi godt kunne vært foruten. Sukkertaren langs Skagerakkysten er kraftig redusert på grunn av forurensning og økt havtemperatur. Der sukkertaren ikke lenger vokser, er også en fjerdedel av de andre artene borte. De som er igjen har langt færre individer. Hele økosystemet har mistet 95 % av biomassen. Som en konsekvens er kysttorskefisket nesten historie. 

Høye kostnader
En rekke forskningsprosjekter er satt i gang for å få en bedre forståelse av hvilke økonomiske verdier som går tapt når naturen blir ødelagt. Resultatene så langt viser at tap av arter og naturområder kan gi overraskende høye kostnader. Det er mange grunner til dette. Intakt natur forsyner oss med en rekke såkalte økosystemtjenester. Mye av dette tar vi for gitt, men slike tjenester har en vital betydning for alt liv på jorda. Jordas fruktbarhet, rensing av vann og regulering av klimaet er slike tjenester.

Funn i Norge
I tillegg er mange arter viktige ressurser for oss mennesker som mat, i medisiner og i materialer. Et velkjent eksempel på hvordan naturen kan åpne nye muligheter, er en spesiell sopp som ble funnet på Hardangervidda i 1969. Ved en tilfeldighet ble det gjort en oppdagelse som skulle få stor betydning innen medisin. Et sveitsisk ektepar på ferie i Norge stoppet for å ta noen bilder av den vakre naturen. Mannen, som jobbet ved et laboratorium, tok også med seg en jordprøve tilbake til Sveits. Undersøkelser av jordprøven viste at den inneholdt en sopp som viste seg å produsere stoffet Cyclosporin A. Dette stoffet brukes nå i legemiddelet som demper immunforsvaret under organtransplantasjoner. Dermed reduseres faren for at kroppen avviser det nye organet. Selv om soppen er kjent fra flere områder, er det bare mikrosoppen fra Hardangervidda som har det ønskede kjemiske stoffet i seg. Produksjon av stoffet er blitt en milliardindustri. I dag satses det stort på å finne andre arter som kan være utgangspunkt for legemidler og andre nyttige produkter.

Siden FNs konvensjon om biomangfold trådte i kraft 29. desember 1993, har et enormt antall arter forsvunnet. Vi kommer aldri til å få vite hva verdien er av det som er tapt. FNs internasjonale naturmangfoldår er en oppfordring til å handle – rettet mot både politikere, næringsdrivende og privatpersoner. Men året er også en hyllest til mangfoldet og en anledning til å sette søkelyset på det mest verdifulle vi har – livet på jorda.