SøkKontakt oss
|
Flott naturmangfoldlov – noen mangler03.04.2009- AV: SABIMAEtter lange og harde dragkamper i regjeringen ble Naturmangfoldloven lagt fram i dag. Den nesten 40 år gamle Naturvernloven er for lengst gått ut på dato. Tapet av biomangfold er stort og vedvarende, og vi trenger nye, kraftfulle virkemidler basert på vitenskapelig kunnskap. Naturmangfoldloven leverer langt på vei varene! Trua arter
Et "bevaringsprinsipp" er i dag gjeldende for krypdyr, amfibier, pattedyr og fugler. Med Naturmangfoldloven utvides dette gjennom det såkalte "forvaltningsprinsippet" til å gjelde høsting av alle dyr, mens planter og sopp fortsatt kan høstes innen bærekraftige rammer. Om noen finner ut at de kan tjene penger på en billemixtur, må man nå altså først ha tillatelse.
Det er svært synd at trua arter ikke får samme beskyttelse i havet. Snegler, krepsdyr og fisk til havs vil fortsatt leve et mer farefullt liv enn slektninger på land og i ferskvann. Det er ingen logisk forklaring på dette, annet enn at oljebransje og fiskerinæring har fått gjennomslag for å kunne holde på uforstyrret. Nedgang i mange fiskebestander og ødelagte korallrev viser at de ikke fortjener en slik status.
Utvalgte naturtyper
Det er slått overveldende klart fast av Artsdatabanken at hovedårsaken til tap av biomangfold er ødeleggelse av deres leveområder. Lovens nye virkemiddel utvalgte naturtyper er derfor meget viktig. På vitenskapelig grunnlag vil de mest trua naturtypene velges ut, og en egen forskrift vil automatisk kreve at kommuner som har slik natur tar vare på den. Dette kan være gamle slåttemarker, kystlynghei, elvedeltaer, rike myrer og spesielle skogtyper. Kommunen kan ikke gjøre noe som ødelegger uten grundig prosess og aksept fra staten. Men det betyr ikke at alt er forbudt! Poenget er å beskytte de kvalitetene som er viktige for naturen akkurat der. I noen av naturtypene må man til og med fortsette med eller gjenoppta tradisjonell bruk som brenning, slått og beite. Loven innfører bevaringsmål for all natur, slik at det er resultatet som betyr noe – ikke hva man gjør eller ikke gjør.
Og lykkelig er den bonde som finner en sjelden naturtype eller art på sin eiendom! En rekke tilskuddsordninger, både fra Landbruks- og miljømyndigheter, vil stå til disposisjon for å få til riktig forvaltning.
Verneområder Lovgivningen for verneområder (Naturreservater, Nasjonalparker og Landskapsvernområder) blir stort sett som før, og dette systemet fungerer da også rimelig bra. Nytt og viktig er at bevaringsmålene også vil gjelde for verneområder, og at forvaltningsplaner skal foreligge samtidig med vernevedtak. Grunneiere kan glede seg over at prosessene for erstatning blir bedre, og at erstatningsbeløpene vil gå opp. Nytt og viktig er det at man nå også skal fokusere på aktiviteter utenfor verneområdet som kan få innflytelse. Videre er det utmerket med en ny kategori for marine verneområder innenfor 12 nautiske mil.
Fremmede arter
Internasjonalt regnes fremmede arter som en av de aller største truslene mot biomangfold. Alle som har fått hagen invadert av iberiaskogsnegl eller fiskegarn fulle av kongekrabbe vet hvordan slike arter ødelegger det opprinnelige.
Loven vil inneholde en rekke nye og strenge virkemidler for å stanse innførsel av nye fremmede arter. Utenlandske planter kan kun brukes i hager og parkanlegg, og bare hvis det ikke er risiko for at de sprer seg. Dette vil gjøre lupiner og en rekke andre lumske planter umulig å bruke i Norge. SABIMA er særlig glad for at også utenlandske treslag er gjort eksplisitt forbudt i den nye loven, selv om granplanting på Vestlandet naturligvis også skulle vært med.
Det gjøres også flere andre uheldige unntak for en rekke fremmede arter som utgjør viktige trusler mot norsk natur. Disse hullene må tettes.
Havet
På en langt mer overordnet måte enn tidligere vil viktige forvaltningsprinsipper nå gjelde for havet. Bevaringsmål og kunnskapskrav vil gjelde for både havnatur og landnatur, og prinsipper som "føre-var" og "samlet belastning" vil gjelde ut til ytterste bølge 200 nautiske mil fra land.
Hele loven (med noen få unntak) vil gjelde innenfor 12 nautiske mil, noe som er et gigantisk fremskritt.
Det er likevel ille og helt ulogisk at de praktiske virkemidlene, som utvalgte naturtyper og prioriterte arter, ikke gjelder når vi kommer lengre til havs. Naturen er vel ikke mindre verdt der? Det samme gjelder flere overordnede prinsipper, som "forurenser betaler" og krav om å bruke forsvarlig teknologi. Her har olje- og fiskerinæring fått gjennomslag og blir forskjellsbehandlet sammenlignet med bønder, skogbrukere og husbyggere.
SABIMA vil delta i den nødvendige kampen for å snarest mulig oppdatere loven på dette området. Alle vil se at denne logiske bristen ikke kan vedvare, ikke minst når Norge fremmer krav om suverenitet over havområder i Nord.
Bioprospektering
Alle som vil ta ut og benytte seg av genetisk materiale fra spesielle arter i norsk natur må med den nye loven innhente tillatelse, og det blir mulig å stille vilkår om at staten og lokalsamfunn skal nyte godt av økonomiske og andre gevinster. Dette vil til og med et godt stykke på vei vil gjelde når nordmenn vil ta med seg hjem resultater av sine aktiviteter i utlandet!
Historikk
Naturvernloven er 40 år gammel, og har lenge vært svært utilstrekkelig. Helt siden konvensjonen om biologisk mangfold ("Riokonvensjonen") i 1992 har det påhvilt Norge å oppdatere sin naturlovgivning. Rødlistene over trua arter blir lengre og lengre, og hver femte norske art er nå i større eller mindre grad trua at utryddelse.
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biomangfold, men har lenge ligget etter EU og til og med USA på dette området. I Norge har det fram til nå vært tillatt å utrydde arter, noe som er uhørt i land vi liker å sammenligne oss med og helst være bedre enn. I Norge er blant annet grunneierretten nærmest hellig, på bekostning av fellesskapets goder. Og oljeindustrien legger en klam hånd over mange samfunnsområder, og mange politikeres sinn.
Tre nivåer
I den nye Naturmangfoldloven legges det stor vekt på kunnskapsbasert forvaltning. Innsatsen må settes inn der vi vet skoen trykker. Samtidig blir det ikke rom for å stanse forebyggende handling fordi vi mangler kunnskap.
Miljøverndepartementet presenterer loven i tre nivåer. "Grunnmuren" er en rekke generelle regler og prinsipper som for eksempel bærekraftig bruk, kunnskapskrav, "føre-var", "miljøpåvirker betaler" og "samlet belastning". Dette vil gjelde all natur, og bli førende for all annen relevant lovgivning som plan- og bygningsloven, havressursloven og andre nærings- og sektorlover.
Neste nivå er virkemidler for "hverdagsnaturen" som ikke har strengt vern, der vi får utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering av fremmede organismer og miljøkvalitetsmål.
Den strengeste beskyttelsen får vi fortsatt i verneområdene (naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder), og for prioriterte arter.
Kontakt:
Rune Aanderaa, Daglig leder SABIMA
Tlf. 900 89 284 / 22 36 36 41
Relaterte linker: |
