Kontakt oss
  •        22 36 36 41
  •        22 20 06 66
  •        sabima @sabima.no
  •        Kristian Augustsgate 7A
  •        Pb. 6784 St. Olavs plass,
  •        0130 Oslo
 
 

Faktaark

Garveren

09.01.2009- AV: SABIMA

Garveren er en av våre største og mest sjeldne biller, og er funnet kun syv ganger i Norge etter 1945. Arten har en utbredelse som strekker seg fra Vest-Agder, langs kysten og opp til Oslo. Skogsdrift og utbygginger truer artens overlevelse i Norge.

Foto: Per LauvdalGarveren Prionus coriarius er en stor bille som kan bli opptil 4,5 cm lang. Den lett glinsende overflaten er brun til svartbrun, og bryststykket har gulaktig behåring og tre kraftige og spisse tenner på hver side – som har gitt arten det svenske navnet taggbock. Den tilhører billefamilien trebukker Cerambycidae. Det norske navnet har den fått fra sitt latinske coriarius, som betyr nettopp garver.

Arten er knyttet til gamle, lysåpne og soleksponerte skoger. Eggene legges i sprekker i barken, helst på den nedre del av stammen eller på røttene. Larven, som kan bli hele 6 cm lang, lever av tilgjengelig dødt materiale og kan forflytte seg til nabotrær gjennom jord. Den kan leve på en rekke ulike treslag. I Skandinavia foretrekker den sannsynligvis bøk og furu, men den kan også leve på eik, alm, lind, bjørk, gran og flere andre treslag. Hvor lenge larvestadiet varer i Norge er usikkert, men det er sannsynligvis mer enn tre år. Den voksne billen lever kun noen uker på høsten, og er i tillegg nattaktiv. Dette noe "kryptiske" leveviset kunne forklart den lave funnfrekvensen, men det at den også tiltrekkes lys taler for at arten ikke er oversett.

Utbredelsen strekker seg fra Vest-Agder og langs kysten opp til Oslo. Siden 1850 foreligger bare rundt 30 funn fordelt på 15 lokaliteter i kommunene Songdalen, Arendal, Tvedestrand, Kragerø, Risør, Nesodden. Ett gammelt funn er registrert fra Spydeberg i Østfold, men siden det ikke finnes noe referansemateriale er funnet svært usikkert. Hovedutbredelsen må kunne sies å være i Aust-Agder, siden det er der den er påvist flest ganger gjennom historien.

Etter 1945 er garveren funnet kun syv ganger, i henholdsvis Risør (2000) og Arendal (1947, 1953, 1984, 1990, 1991 og 2003). Funnet fra 1990 er særlig interessante fordi det dreier seg om et voksent individ som er funnet på dagtid i et lite skogsområde med aktuelle biotoper. Flere andre funn er gjort i lysfeller og ymse lyskilder, der man ikke kjenner artens oppvekstbiotoper.

Det kan synes som om denne arten lenge har vært sjelden i Norge, men så har da også gammel skog med de rette betingelsene lenge vært en sjelden naturtype på Sørlandet. Samtidig er klimaet en begrensende faktor for videre spredning i Norge. I Sverige er den også ansett som sjelden med en sørlig utbredelse langs kysten.

Arten er avhengig av god tilgang på død ved innenfor klimagunstige områder, kanskje spesielt død ved av bøk, furu eller eik. Hogst og fortsatt utbygging av områder med gammelskog, truer artens eksistens i Norge. Garveren er oppført som kritisk truet i Rødlista, som er den "strengeste" kategorien.


Kilder:
Zachariassen, K.E. 1990. Sjeldne insektarter i Norge. 2. Biller 1. – NINA Utredning 017: 1-83.
Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 68 utgitt 2006,
ArtDatabanken 2006-06-11. Faktablad: Prionus coriarius – taggbock. Förf. Bengt Ehnström 1999.
Ødegaard, F., Andersen, J., Hanssen, O., Kvamme, T. og Olberg, S. 2006. Biller Coleoptera – I: Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.). Norsk Rødliste 2006.


 
Utviklet av EDB Totalpartner
Publiseres med eRedaktør
Takk til Naturarkivet.no