Piggsvin

16.08.2007- AV: SABIMA

Erinaceus europaeus

Piggsvin har eksistert i Norge i hvert fall siden yngre steinalder for 7000-8000 år siden. På begynnelsen av 1900-tallet hadde piggsvin igjen fått en vid utbredelse i sine opprinnelige områder. Senere er den blitt innført til Trøndelag, Sunnfjord, Stord, Stavanger og Farsund. På enkelte øyer i nord der piggsvinet ikke har naturlige fiender, er den blitt et problem for fuglelivet. På Vega i Nordland er det gjort forsøk med utsetting. Bestanden har nærmest eksplodert og dyrene tar egg og fugleunger. På en annen øy i nærheten har bakkerugerne forsvunnet som en følge av piggsvin.



Foto: J. van der Koolj, Roar Solheim, zoologisk forening

Utseende: Piggsvinet har en rund kropp med totallengde på 25-40 cm, ryggen er dekket med rundt 6000 pigger. Piggene er omdannete hår, og det er ingen pels innimellom piggene. Det er glissen pels i ansiktet, på magen og på beina. Halen er nesten hårløs, den stikker ut som en liten tapp bakerst og  blir 1-2 cm lang. Det er 5 tær på hver fot. Framføttene er korte og brede, mens bakføttene er lange og smale. Kroppsvekt hos voksne piggsvin (3 år eller mer) er mellom 1 kg og 1,6 kg.
 
Biologi: Det finnes 3 arter i slekten piggsvin Erinaceus i Europa og Asia. Det norske piggsvinet går under navnene vestpiggsvin, vest-europeisk piggsvin og brunbrysted piggsvin. Piggsvinene blir kjønnsmodne i sin andre eller tredje sommer og kan reprodusere hvert år. Piggsvinet ligger i dvale om vinteren og tærer på fettreserver opparbeidet gjennom sommeren. På våren kommer de frem fra vinteroppholdsstedet og går i gang med paring. Paringen foregår ved at hannen vandrer tett i ring rundt hunnen, mens hunnen vender hodet mot hannen og lager hvesende lyder. Dette skuespillet varer gjerne i timesvis, og bare sjelden ender den i parring. En hunn blir ofte kurtisert av flere hanner før hun går med på parring. Hunnen går drektig i 4-5 uker og kullstørrelsen varierer mellom 1 og 11 unger, med gjennomsnitt på 5 unger. Mora lager et eget bol av løv eller gras der ungene fødes. Bolet legges ofte i en løvhaug, tett kratt eller eng, under uthus eller terasser. Etter 4-6 uker forlater ungene bolet og drar ut i verden på egen hånd, og går umiddelbart i gang med å spise og legge på seg nok fett til å overleve vinteren. Piggsvinet er en insekteter og hoveddelen av føden består av insekter, meitemark og snegler. De kan ete egg og fuglunger på bakken, samt åtsler. Dødeligheten er stor, opptil 70 % det første leveåret. Denne dødeligheten er som regel forårsaket av begrenset mattilgang, mangel på egnet vinterbol eller harde vintre. Dessuten er de unge piggsvinene uerfarne i å lage solide vinterbol, samt at bolmaterialer blir stadig vanskeligere å få tak i siden folk fjerner løv og hageavfall fra hagene sine. De piggsvinene som overlever den første vinteren kan bli  5-10 år.
 
Forvekslingsmuligheter: Piggsvinet har et karakteristisk utseende og har ingen forvekslingsmuligheter i Norge.
 
Utbredelse: Piggsvinet er vanlig i Storbritannia, Vest-Europa og Skandinavia, og er satt ut på New Zealand. I Norge er piggsvinets naturlige utbredelsesområde trolig langs kysten fra Østfold til Rogaland, samt i velegnete dalfører. I dag finnes piggsvin i alle fylker unntatt Troms og Finnmark. På Vestlandet, Trøndelag og Nordland er piggsvin satt ut av mennesker. Det er klimaet som avgjør hvor piggsvin kan klare seg over tid, dvs  lengden på vinteren i forhold til sommeren, samt graden av kulde om vinteren og tørke om sommeren. Piggsvinet finnes i størst antall i områder med både fuktig vinter og fuktig sommer, som i Rogaland. Piggsvinet finnes i mange ulike biotoper, men er som regel å finne i kulturlandskap og løvskoger.
 
Historikk: Piggsvinet har eksistert i Norge siden yngre steinalder (7000-8000 år siden), og har vært gjenstand for store bestandssvingninger opp gjennom tidene. Fra naturens side (uten menneskets hjelp) er det klimaet som avgjør hvor piggsvin kan klare seg. Bestandsstørrelsen er i dag generelt sett lav, og arten har gått tilbake siden 1960. Mulige årsaker til dette er økt trafikk, urbanisering,  miljøgifter, landbrukets økende monokultur og ryddigere hager.
 
Spredningsmåter: Menneskelig innføring har sørget for at piggsvinet finnes i andre områder enn det naturlige. Ellers har arten begrenset spredningspotensial.
 
Problem: Piggsvinet er en insekteter, som spiser omtrent all proteinkost eller ”kjøtt” den kommer over. Piggsvin spise bl.a. egg og fugleunger til pakkehekkende fuglearter. Appetitten på egg har vært katastrofal for sjøfuglkolonier der piggsvinet har blitt spredd til øyer med rikt fugleliv.
Piggsvin er ofte vert for en del indre og ytre parasitter som kan spres ut i miljøet. Piggsvin bør derfor ikke flyttes eller settes ut på nye steder.
 
Fiender: Det eksisterer svært lite forskning på piggsvinets naturlige fiender, men det er observasjoner av at piggsvin er tatt av en lang rekke arter: grevling, rødrev, mår, (mink?), kråkefugler, (store måkefugler?), ugler og rovfugler. Mange piggsvin blir drept av hund, og mange dør av sykdommer og parasitter. Biltrafikk og annen menneskelig aktivitet er piggsvinets største fiender, i tillegg til klimaet.  Når piggsvinet blir truet, ruller det seg sammen som en ball, slik at piggene gir beskyttelse mot fiender. I mange tilfeller vil piggsvinet forsøke å løpe i skjul under en stein, en lav terrasse eller bygning der større dyr ikke kommer til. En tredje forsvarsadferd er at piggsvinet ”fryser” og utstøter et høyt, uhyggelig skrik.
 
Forebygging og forvaltningens ansvar: I tilfeller piggsvinet har blitt introdusert til øyer med rikt fugleliv, bør muligheten for utryddelse av piggsvin vurderes og eventuelt gjennomføres.
 
Kilde:
 
Bjärvall, Anders og Ullstrøm, Staffan. 1997. Pattedyr - Alle Europas arter i tekst og bilde. J. W. Cappelens forlag as, Oslo.
 
Isaksen, K., Syvertsen, P. O., Kooij, J. Van der & Rinden, H. (red.) 1998. Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Rapport 5. Norsk Zoologisk Forening. Lokalisert på: www.zoologi.no/fakta/piggsvin.htm
 
Johansen, B. S. 1993-. Fakta-ark: piggsvin. Doktorgradsoppgave. Lokalisert på: www.ngo.grida.no/ngo/hedgahog/fakta-ark.no
 
Johansen, B. S. 1995. Atlas over piggsvin i Norge 1980–1995. Fauna 48, 4. pp. 204–208.
 
Johansen, B. S. 2000. Fakta om truede pattedyr i Norge. Norsk Zoologisk forening. Lokalisert på: www.zoologi.no/fakta/piggsvin.htm
 
Johansen, B.S. 2000. Barnas bok om piggsvin. Damms norske natur-hobbybøker. N.W.DAMM & SØN A.S.
 
Johansen, B.S. Bli kjent med piggsvinet. Miljølære. Lokalisert på: http://miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/piggsvin/