Fremmede arter svartelistes - men hvor er det blitt av farlige, utenlandske treslag?

01.06.2007- AV: SABIMA

Endelig har vi fått en "svarteliste" over fremmede arter som truer biomangfoldet vårt. Skapet begynner så smått å bli satt på plass i Norge, men saken preges av sektorenes kamp for sine særinteresser. Rømt oppdrettslaks er svartelistet, men fiskerisektoren protesterer. Og miljøskadelige, utenlandske treslag glimrer med sitt fravær.

Årsaken til jordklodens rike biomangfold er geografiske barriærer, som gjennom årtusener har sørget for at planter og dyr ikke kan vandre og spre seg fritt. Dermed har evolusjonen gitt oss en helt annen natur og andre arter langs norskekysten enn i Beringhavet, selv om naturforholdene ligner hverandre. Heller ikke under liknende forhold på Østlandet og Vestlandet har vi samme natur.

Men når menneskene sleper med seg kongekrabbe fra Beringhavet til Barentshavet blir det krøll. Likeså når nordamerikanske bartrær plantes i Norge, når en vakker kaukasisk bjørnekjeks rømmer fra hagene våre til løkker og elvebredder, eller når den iberiske snegle-nissen stikker av fra lasset med hagesenter-planter. Dette handler imidlertid ikke bare om store avstander, og slett ikke om landegrenser. Vi taper også naturmangfold når norsk gran hjelpes fra Østlandet over Langfjella til Vestlandet, eller når det vesle piggsvinet får hjelp fra fastlandet til en øy.

Spredning av fremmede arter fører til ensretting av naturen verden over. De sterkeste artene vil bli dominerende i sin klimasone rundt hele kloden, og stedegne arter blir utkonkurrert.

Nå er skapet i ferd med å bli satt på plass i Norge. Svartelista inneholder arter som ikke hører hjemme her i landet, og arbeidet med å vurdere trusselen fra dem er i gang. I alt er 2483 kjente fremmede arter tatt med, og av disse er 217 risikovurdert. plassert I kategorien "høy risiko" har man plassert 93 arter, for 83 er risikoen "ukjent" mens 41 hevdes å ha "lav risiko".

Blant høyrisikoartene finner vi kjente trusler som japansk drivtang, krepseprest, almesjuke, platanlønn, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø, hagelupin, vasspest, parkslirekne, rynkerose, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, signalkreps, kongekrabbe, amerikahummer, pungreke, tøffelsnegl, iberiaskogsnegl, ørekyt, regnbueørret, kanin og mink.

Knapt 10 % av de fremmede artene er altså risikovurdert, og Artsdatabanken sier selv at dette bare må betraktes som starten på et stort og viktig arbeid. Vi vet ikke hvilken trussel mer enn 90 % av de fremmede artene utgjør! Regjeringen må bevilge betydelig mer penger til å avklare dette, mens det ennå – forhåpentligvis – ikke er for sent.

Det er svært skuffende å se at fremmede treslag er så stemoderlig behandlet. Riktignok er platanlønn risikovurdert. Noe annet ville vært uhyre oppsiktsvekkende, så invaderende denne arten oppfører seg over store arealer langs norskekysten opp til Lofoten. Men ingen av bartrærne sitkagran, vestamerikansk hemlokk eller edelgran er nærmere vurdert. Disse artene er i stor stil plantet ut i norsk natur, og sprer seg stedvis i meget betydelig grad til nye områder. Artene er meget skyggetålende, og når de har overtatt skygger de selv ut det meste av den opprinnelige naturen. Utplantingen foregår fortsatt, stedvis med statstøtte!

Hvorfor i all verden er ikke disse artene risikovurdert? Det er få arter vi vet så mye om som disse. Påfallende nok har man altså kastet seg over platanlønn, som ikke har kommersiell betydning, mens man har hoppet bukk over bartrærne som i stor stil brukes av skognæringen. Vi aner at nærings- og sektorinteressene har spilt med i kulissene. Dette er i så fall er en betydelig ripe i lakken til Artsdatabanken – som skal være en uavhengig, faglig faktaleverandør. SABIMA har skrevet brev til Artsdatabanken om forholdet.

Artsdatabanken skal på den annen side ha stor ros for å ha tatt med rømt oppdrettslaks på listen over introduserte arter, sågar blant de med høy risiko. Det er liten tvil om at disse rømmingene utgjør en betydelig trussel mot ofte små og fra mange hold truete villaksbestander. I fjor rømte dobbelt så mange laks fra norske anlegg som det totalt sett finnes i vill tilstand! Det er derfor forstemmende å se at man fra næringshold forsøker å avspore debatten ved å påpeke at oppdrettslaks ikke er en "art". En slik akademisk diskusjon er helt uinteressant i denne sammenhengen, og dessuten inkluderer definisjonen av 'fremmed art' lavere taksa og populasjoner. Næringen burde heller fokusere på å gjøre noe med problemet! Snart kommer også utfordringene med rømt oppdrettstorsk, som kan true den rødlistede "villtorsken".

I sitt arbeid skal Artsdatabanken kun sammenstille og fremlegge biologisk kunnskap, ikke komme med konkrete forvaltningsråd. Det gjenstår fortsatt et meget betydelig arbeid i å skaffe mer biologisk kunnskap om fremmede arter, all den stund over 90 % av artene fortsatt har ukjent status. Men det er ingen tid å miste i å komme i gang med forvaltningen.

Skadelige, introduserte arter vi allerede har her, er det i en del tilfeller vanskelig å gjøre mye med. Vi må likevel forsøke å begrense ytterligere spredning, og regjeringen må straks stille ressurser til disposisjon for å lage handlingsplaner og sette i gang tiltak mot de verste. Men kanskje aller viktigst er å vedta klare og sterke hjemler i den nye Naturmangfoldloven som hindrer nye introduksjoner og spredning til nye områder i norsk natur.

Enn så lenge er skadeverket fullt lovlig, og stedvis støttet av den norske stat. Og mange nye arter, som har gjort stor skade i våre naboland, banker på døren vår.

Relaterte linker:
Norsk svarteliste 2007 er lansert!
Søk informasjon i FremmedArtsBasen
FHL: Merkelig svartelisting av rømt laks

Vedlegg:
Artsdatabanken_FremmedeTreslag