SøkKontakt oss
|
Uante konsekvenser17.10.2006- AV: SABIMA
Introduserte arter kan påvirke økosystemene på alle tenkelig måter, og gjennom alle nivåer i næringskjeden. Noen vi opptre med en funksjon som er helt ny i det etablerte samspillet, andre vil danne så tette forekomster at de fortrenger annet liv, men resultatet blir det samme: ustabilitet og redusert mangfold. Når en introdusert art først påvirker et økosystem, får det som regel ganske omfattende konsekvenser. Følgelig er det ikke bare vegetasjonen som blir berørt av at en fremmed plante overtar dominansen. Også dyrelivet kan bli fullstendig endret.
En næringskjede er som kjent svært sammensatt der alle artene griper inn i hverandres tilpasninger direkte eller indirekte. Å komme inn som et nytt element i den lokale næringskjeden kan dermed forrykke hele ballansen. Et eksempel fra England viser hvor vanskelig det kan være å se konsekvensene av slike innførsler. For å redusere kaninbestanden, ble Myxoma viruset innført til landet på 1950-tallet. Dette ga effekt, og med færre kaniner vokste engene seg høyere. Enkelte maurarter tålte ikke denne endringen, og døde ut lokalt. Og uten mauren, fikk også en sjelden sommerfugl av blåvingenene (Maculina arion) problemer. Denne sommerfuglarten lever nemlig larvestadiet sitt sammen med en av disse maurartene og er helt avhengig av dem. At kaninviruset ble spredd ut i England førte dermed til at sommerfuglen som allerede var sterkt truet gjennom redusert beitetrykk, etter et par tiår helt var forsvunnet fra England. Å være skyggetålende og bli høyere enn stedegen vegetasjon, være giftig eller å ha så dype røtter at vannet brukes opp er vanlige egenskaper blant problemplanter. Også en plantes evne til å tilpasse seg brann, kan i nye miljøer føre til katastrofale endringer, noe gresset takfaks er et eksempel på. Blant planteeterne kan hardt beitepress fra fremmede arter som er tilpasset et helt annet plantedekke, mer eller mindre utradere den opprinnelige floraen. At dette i sin tur har ført til alvorlige erosjonsproblemer viser utsettingen av diverse hjortedyrarter på New Zealand. Spesielt på avsidesliggende øyer har også rovdyr som huskatt og piggsvin demonstrert sin evne til å utrydde eller sterkt desimere deler av den opprinnelige faunaen. Av skadelige introduksjoner har kanskje parasittene fått størst oppmerksomhet i Norge. Krepsepesten og almesyken er allerede nevnt, og hvem har ikke hørt om lakseparasitten Gyrodactylus salaris? I de vassdragene den har etablert seg, er det bare noen få prosent av lakseyngelen som vokser opp. Fram til årtusenskiftet hadde bekjempelsen av arten kostet oss nær 100 millioner norske kroner.
|
|
