SABIMA kommenterer rødlista

06.12.2006- AV: SABIMA

Artsdatabanken har levert sin vurdering av 18.500 arter. 3886 arter er rødlistet, 1988 av dem betraktes som truet. Eksperter har vurdert hva som truer disse artene. Skal vi oppfylle målet om å stanse tapet av biomangfold innen 2010, må politikerne ta tak i denne lista og handle raskt. De kan ikke si at de ikke vet hva som må gjøres.

Det er ikke Artsdatabankens rolle å kommentere rødlistearter i en forvaltningssammenheng. De holder seg strengt faglig til artenes forekomst og risiko for utdøing. SABIMA har derfor laget et raskt sammendrag av noen artsgruppene, der vi løfter fram noen arter og aspekter vi mener peker seg ut.

Hele rødlista kan lastes ned hos Artsdatabanken. Vi anbefaler for øvrig varmt Artsdatabankens Rødlistebase, der du kan søke på detaljerte opplysninger om alle artene og bakgrunnen for deres rødlistestatus.

Sopp

Sopp er en stor gruppe, hvorav en stor andel står på rødlista (744 arter; 31 %). Samtidig er dette en gruppe som er dårlig dokumentert. Beitemark som forsvinner og skogbruk utgjør viktige påvirkningsfaktorer.

Lav

Norge har den rikeste forekosten av lav i Europa. I Norge er 19 % av lavartene nå rødlistet. Truslene er skogbruk (både flatehogst og treslagskifte), endringer i kulturlandskapet (særlig gjengroing), luftforurensing og utbygging. Mange rødlistede arter er knyttet til gammel barskog.

Moser

En femtedel av mosene er på den nye rødlista. Økt bebyggelse (inkludert fritidsbebyggelse), planeringer, dreneringer og veibygging, særlig på kalkholdig berggrunn er de største trusselfaktorene. 

Karplanter

Totalt kjenner vi fra Norge ca. 2250 bofaste arter/underarter av karplanter. Over halvparten av disse artene regnes som innførte arter. Av de karplantene som hører naturlig hjemme i Norge, er 29 % kommet på rødlista.

Orkideer er kanskje ikke de artene vi forbinder med norsk natur utenfor stuevinduet, men det finnes noen her også. Imidlertid er 20 av Norges 36 orkidearter truet i en eller annen grad. Rød skogfrue, stormarihånd, honningblom, sibirnattfiol og knottblom er kritisk truet.

En spektakulær plante som nå er rødlistet er barlind, et bartre som vokser i kystnære strøk på Sør- og Vestlandet. Barlinden inneholder medisinsk interessante stoffer, men det er ikke derfor den er truet. Ødeleggelse av naturlig kystskog med planting av fremmede treslag fører til at bestandene blir for små til å overleve.

Insekter

Billene er en av de største insektordenene i Norge med 3495 påviste arter, med 801 av dem på rødlista. Nær 40 % av de rødlistede billene er knyttet til skog, de aller fleste til død ved. Sommerfugler er en annen insektorden som har fått mange arter på rødlista (428), de aller fleste er truet på grunn av endringer i jordbruket/kulturlandskapet.

Bløtdyr

Arten Ostrea edulis er kategorisert som sårbar, og bak dette vitenskapelige navnet skjuler ingen ringere enn østers seg. Pecten maximus, også kjent som stort kamskjell, er vurdert som nært truet. Dette er høyt skattede matressurser, som altså står i fare for å forsvinne fra norsk natur.

Fisker

Ål, polartorsk og pigghå er kritisk truet. I tillegg er en rekke andre "vanlige" saltvannsfisker rødlistet, som f.eks. lange, blålange, kveite, uer, håkjerring, håbrann og brisling. Det står dårlig til med flere av torskebestandene; kysttorsken nord for 62° er sterkt truet. Torsk er også rødlistet internasjonalt.

Amfibier

Våtmarksartene har de siste tiårene vært truet av arealbruksendringer. Grøfting og fylling av dammer i jordbrukslandskapet er en viktig årsak til at salamandere og frosk er truet. Av de seks amfibiene som finnes i Norge, er fire av dem på rødlista.

Fugler

Så mange som 78 av de 248 fugleartene som hekker i Norge og på Svalbard (31 %) er på rødlista. Dverggås, åkerrikse, hauksanger, hortulan og lomvi er kategorisert som kritisk truete arter. Lomvi er kjent som hekkende i tusentall i fuglefjell, men bestanden har sunket dramatisk de siste årene, med antatt 95 prosent. Hovedårsaken er dårlig fiskeriforvaltning.

De kjente og kjære artene sanglerke, stær og vipe er nå ”nært truet”. Sjansen for å se kornspurven og topplerka er liten, for begge artene, sammen med rapphøne, er vurdert som regionalt utdødde arter.

* * *

Vi forventer at denne saken blir utvidet.