SøkKontakt oss
|
Fremmede arter
Både globalt og i Norge er spredningen av fremmede arter en av de største truslene mot biomangfoldet. I dagens globaliserte verden fraktes arter bevisst eller ubevisst ved menneskenes hjelp inn i økosystemer de ikke finnes fra før. Noen ganger medfører dette betydelige skader på det opprinnelige biomangfoldet. Dessuten gir fremmede arter ofte negative økonomiske konsekvenser, helserisiko og andre skadelige effekter.
Forurensning fra industri eller oljevirksomhet kan føre til store miljøødeleggelser. Men som regel reduseres effektene fra slik forurensning nokså raskt. Biologisk forurensning - en fremmed art inn i et nytt miljø - vil derimot kunne være der i all framtid. Velkjente skadegjørere som kongekrabbe, krepsepest, gyro, iberiaskogsnegl, kjempebjørnekjeks, mink og almesyke har allerede gjort mye ugagn i Norge. Det er viktig å hindre spredningen av nye skadegjørere og begrense skadene og spredningen til de artene som har kommet. På dette området er din og min innsats viktig. Nytt rapporteringssystem lansert
Rapporter fisk i artsobservasjoner!17.08.2010
Rapporteringssystemet for arter, artsobservasjoner har blitt et populært nettsted. Siden lanseringen i 2008 har over 4 millioner observasjoner av dyr og planter blitt registrert i basen. Nå åpner artsobservasjoner for innrapportering av nok en stor og viktig artsgruppe. Med det avgjørende tastetrykket åpnet H.M. Kong Harald denne uka rapporteringssystemet for fisk. De første rapportene og bildene er allerede på plass i basen. "Levende Skog" kan ikke lenger brukes17.08.2010
Da Skogeierforbundet og Norskog 29. juni takket nei til det siste forslaget fra SABIMA, WWF, FRIFO og FL, ble forhandlingene avsluttet. Enigheten om Levende Skog Standard gjelder følgelig ikke lenger, og begrepet "Levende Skog" kan ikke benyttes i omtale av norsk skogbruk, i Norge eller internasjonalt. Krever effektive tiltak mot blindpassasjerer16.08.2010
SABIMA krever høyt fokus på føre-var-prinsippet i den nye forskriften for innførsel og utsetting av fremmede organismer. Det gjelder spesielt ved vurdering av import av landlevende planter. SABIMA savner også effektive tiltak mot alle blindpassasjerene som blir med annen virksomhet. Ingen har importert iberiaskogsnegl eller harlekinmarihøne. De har bare blitt med på lasset ved planteimport. Krever stram praksis for utenlandske treslag06.08.2010
SABIMA krever at den nye forskriften for utsetting av utenlandske treslag strammes inn. Fremmede arter er en betydelig trussel mot naturens mangfold. Plantasjer med fremmede treslag har allerede ødelagt betydelige arealer av naturlig løvskog og furuskog på Vestlandet og i Nord-Norge. Artsdatabanken med rapporteringskampanje
Rapporter funn av fremmede arter14.07.2010
Fremmede arter er en betydelig trussel mot norsk natur. Mange har fått se hvordan mangfoldet forsvinner når arter som hagelupin, kanadagullris og iberiaskogsnegl sprer seg ut over stadig større områder. Myndighetene har også fokus på denne problematikken og etterlyser mer kunnskap om hvor i Norge de uønskede artene har etablert seg. Hageeiere, turgåere og andre naturinteresserte inviteres nå til å bidra med sin lokalkunnskap i kampen mot de fremmede artene. Fylkestinget i Nordland advarer mot fremmede treslag02.07.2010
Et enstemmig fylkesting i Nordland advarer regjeringen mot å sette ut i livet omfattende planer om planting av fremmede treslag. Advarslene kommer fra politikere som lever i en del av landet der man merker de negative konsekvensene av granplantefelt på kroppen Norske treprodukter uten miljømerke01.07.2010
Norsk skognæring står nå uten anerkjent miljøsertifisering. Skogeiernes nei til et forlik om Levende Skog Standard og en norsk versjon av den internasjonale skogstandarden FSC (Forest Stewardship Council) setter en stopper for en omforent miljømerking av norske treprodukter. Fremmede arter berger ikke klimaet30.06.2010
Det er galt å ødelegge store mengder norsk natur for å berge klimaet. Norge taper allerede biomangfold i hurtig tempo. Skogbruk og fremmede arter er viktige negative faktorer. Granplantasjer i løvskog og kulturlandskap er klart negativt for friluftsliv, og et estetisk fremmedelement. Klimaeffektene av økt planting av fremmede treslag, er faglig sterkt omstridt. I beste fall får vi positive effekter først om 30-50 år, mens økt hogst vil være negativt de kommende 100 år. For å stanse farlige klimaendringer er det imidlertid de første 20 år som er mest kritiske. Skogeierne bryter samarbeid om miljøsertifisering29.06.2010
Norsk skognæring står plutselig helt uten anerkjent miljøsertifisering og operativ skoglov. Skogeierne sa i kveld nei til siste forslag fra friluftslivs- og miljøorganisasjonene til et forlik om Levende Skog Standard og en norsk versjon av den internasjonale skogstandarden FSC (Forest Stewardship Council). Ny rapport
Stadig nye invaderende arter i Oslofjorden17.03.2010
Det er nå registrert 28 fremmede arter i Oslofjorden. Det kommer fram i en ny rapport fra fylkesmannen som Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning NIVA står bak. Seminar på Kongsberg om artsregistreringer etc
SABIMA og NBF avholdt vellykket planteseminar15.05.2009
Helgen 28. - 29. mars gjennomførte SABIMA og Norsk Botanisk forening et vellykket seminar med over 40 deltagere. Temaer som handlingsplan for rød skogfrue, floravokteri, fremmede arter og artsregistreringer på nettstedet artsobservasjoner.no sto på dagsorden. Flott naturmangfoldlov – noen mangler03.04.2009
Etter lange og harde dragkamper i regjeringen ble Naturmangfoldloven lagt fram i dag. Den nesten 40 år gamle Naturvernloven er for lengst gått ut på dato. Tapet av biomangfold er stort og vedvarende, og vi trenger nye, kraftfulle virkemidler basert på vitenskapelig kunnskap. Naturmangfoldloven leverer langt på vei varene! Statsbudsjettet 2009:
Solid satsning på naturmangfold, men motvind fra tunge trender07.10.2008
Miljøverndepartementet har i neste års statsbudsjett fått en økning på 810 millioner kroner, det vil si 25 % mer enn i år. Dette er et svært gledelig og etterlengtet løft, som vil gi et reelt bidrag til å stanse tapet av biomangfold. Med dette er MD ikke lenger det minste departementet. Tiltak mot fremmede arter
Tiltak for bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme14.08.2008På grunn av problemene omkring spredning av kjempebjørnekjeks er arten i flere land gjenstand for omfattende bekjempelseskampanjer. Hensikten er å redusere forekomstene drastisk, og eventuelt utrydde dem helt. Denne artikkelen gjelder også for tromsøpalme. Nyhetsarkiv |
Visste du at...... brunsneglen (iberiaskogsnegl) er relativt sjelden der den har sin naturlige utbredelse - på den Iberiske halvøy og i Sør-Frankrike? I disse landene er sneglen ikke et skadedyr, formodentlig på grunn av det tørre og varme klima, og forekomsten av naturlige fiender. Støttes av:![]() |