Se hva Sabima har oppnådd så langt!
Sammen med engasjerte støttespillere stanser vi tapet av naturmangfold! Her er noen eksempler på noen av sakene vi har vunnet siden Sabimas oppstart i 1996. Støtt gjerne arbeidet vårt – så får vi til enda mer i årene som kommer!
#1 Biomangfold på dagsorden
Tap av biologisk mangfold har vært et lite kommunisert miljøproblem i media med tanke på hvor alvorlig utviklingen og konsekvensene er, og sammenlignet med andre miljøproblemer, som klimaendringene. Det har heller ikke vært prioritert høyt hos politikere, verken i debatter eller gjennomført politikk. En viktig del av Sabimas arbeid har vært å få flere politikere til å jobbe med å redusere tapet av biologisk mangfold, og at media formidler ny forskning om biologisk mangfold og hvordan problemene kan løses. I løpet av årene har vi endret partiprogram, og fått inn større beløp til biomangfoldtiltak i statsbudsjettet, fått opprettet Artsdatabanken og sørget for at naturmangfoldloven ble vedtatt. Dette endrer naturpolitikken for framtida! Sabima er også en viktig grunn til at problemet med tap av natur – og hva vi kan gjøre med det – nå er en del av den offentlige samtalen.
Skog i Norge
Skog dekker 38 % av fastlandet.
Halvparten av de rødlista artene lever i skogen.
Skogbruk har negativ påvirkning på nesten 85 % av disse.
Bare 2,4 % av skogen er eldre enn 160 år, og det hogges fortsatt i denne.
Biologisk gammel skog er viktige leveområder for trua arter, 9% av skogen regnes som biologisk gammel (alder varierer med treslag og vekstforhold).
#2 Økt skogvern
Å øke skogvernet har vært en av de viktigeste oppgavene til Sabima siden dag en. Halvparten av de trua artene i Norge bor i gammelskogen. Uten det helt unike livsgrunnlaget her dør mange av disse verdifulle artene ut. Noe skog har man vernet, men tempoet har vært lavt og regjeringen har manglet tydelige mål. Etter mange års innsats for mer skogvern har bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet blitt doblet de siste årene, og endelig, etter iherdig innsats fra Sabima og andre, vedtok Stortinget i 2016 at 10 prosent av skogen skulle vernes. Det er nå vernet 3 prosent av den skogen det er lønnsomt å drive skogbruk i, såkalt produktiv skog. Forskere påpeker at vi må doble hastigheten og verne mer skog på lavlandet . Vi fortsette kampen for skogvern sammen med deg!
#3 Redd myra!
Myra er levestedet til mange tusen planter og dyr. Den er rasteplass og hekkested for trekkfuglene våre. Den lagrer enorme mengder karbon, renser vann og bremser flomtopper. Myra er et supersystem! Likevel ødelegges myr hvert år. Siden 2014 har Sabima arbeidet for å redde myra. Med solid støtte fra enkeltpersoner i Norge, har vi oppnådd mye i løpet av kort tid. Regjeringen har mer enn doblet innsatsen for restaurere ødelagte myrer siden 2014. Stortinget har vedtatt forbud mot grøfterensk i skogsmyrer. Det vil si at myrer som ble grøftet til skogbruk, men der grøftingen ikke var vellykket, nå får ligge. Noen av disse myrene blir restaurert. I 2015 inneholdt nesten all jorda som var å få kjøpt på hagesentrene 80 – 90 prosent torv, gravd ut av myrer. I dag selger hagesentre over hele landet blomsterjord uten torv. Regjeringen utreder konsekvensene av å fase ut torv fra jordprodukter etter forslag fra Sabima. Regjeringen ønsker å forby nydyrking av myr. Det gjenstår å gjøre de faktiske endringene i forskriftene, og vi arbeider aktivt for at endringene blir godt gjennomført. Sabimas arbeid for å spre kunnskap om og engasjement for myra, har ført til at flere miljøorganisasjoner står sammen for myra og flere politikere taler myras sak. Selv om vi har oppnådd mye, er ikke myra reddet. Arbeidet med å få omsatt politikk til praksis gjenstår på flere områder. Vil du bli med og redde myra? Bli Sabima-fadder!
#4 Økt kunnskap om artsmangfoldet i norsk natur
Hvordan går det med artene i norsk natur? Blir de færre? Eller flere? Er sommerfuglen lakrismjeltblåvinge utryddet? For å få svar på dette må kompetente folk dra ut i naturen og lete, artsbestemme og registrere artene så forskere og forvaltning får nødvendig informasjon. På grunn av Sabima og våre medlemsforeninger er det registrert millioner av artsfunn. Sabima mente det manglet et kompetansesenter for arter og artsmangfold i norsk natur, og bidro til å få på plass Artsdatabanken – et kunnskapssenter for artsmangfoldet i norsk natur. I dag er Artsdatabanken ansvarlig blant annet for rødlistene for arter og natur, svartelista og systemet «Natur i Norge» som brukes for å dele Norge inn ulike naturtyper for kartlegging. Vi kartlegger norsk natur i langt større skala enn før!
#5 En sterk naturmangfoldlov
Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 og gav oss mange nye virkemidler for å ta bedre vare på naturen. Men loven måtte tas i bruk, og det måtte skapes god praksis for hva loven skulle bety i konkrete saker. Sabima har holdt mange kurs og konferanser over hele landet om naturmangfoldloven slik at mange har fått god opplæring. Og i mange saker har vi, og andre som har fått opplæring eller hjelp av oss, levert inn klager eller påvirket kommuner og andre til å bruke det beste i loven. I Tvedestrand ble utbygging av et boligfelt stoppet fordi den sterkt trua sommerfuglen klippeblåvinge hadde sitt levested der. Naturmangfoldlovens bestemmelser om å sikre levedyktige bestander av alle arter og om føre var-prinsippet ble avgjørende. Mange har fått en sterk bevissthet om naturmangfoldloven, og kommuner og sektormyndigheter rapporterer om at det fungerer greit å bruke loven. Sabima trengs.
#6 Færre fremmede arter i norsk natur
I 2016 kom endelig forskriften som regulerer fremmede arter i Norge. Etter fem års intensivt arbeid ble 30 plantearter, som utgjør en stor trussel mot norsk naturmangfold, forbudt. I tillegg ble det påbudt å søke om å få innføre en rekke arter. Sabima jobbet særlig med import av humler, som det er behov for i tomatgartnerier. Humlene brukes til å pollinere tomatplanter, og fra 2012 gjorde en EØS-forskrift at det var mulig å importere utenlandske humler til å gjøre denne jobben i Norge. Humlene kan lett rømme fra drivhusene de jobber i, og kan overføre parasitter og sykdommer til norske humler. Sabimas arbeid med forskriften om fremmede arter og spesielt humlesaken sørget for at det nå bare er lov å importere humler fra midten av november til midten av februar, og bare dersom det ikke finnes norske oppdrettshumler tilgjengelig på markedet. Vårt arbeid gjør at norsk natur nå er mye bedre sikra mot fremmede arter og at kunnskapen om dem derimot får bre seg godt.
# 7 Det økologiske grunnkartet kommer
Sabima og flere har lenge pekt på at vi vet for lite om hvor den trua naturen finnes i norsk natur – vi mangler rett og slett en oversikt over hvilken natur som bør få være i fred om vi skal stanse tapet av biologisk mangfold, og hvor det vil skade mindre å gjøre inngrep. Beregninger viser at vi bare har kartlagt 25 prosent av den verdifulle naturen. Samtidig klaget stadig misfornøyde utbyggere over lang saksbehandlingstid og disse artene som «plutselig dukker opp» og stoppet eller utsatte en utbygging. Det satte Sabima på ideen om å få fortgang på arbeidet med et kart over all verdifull natur i Norge, slik at vi i forkant vet hvor vi ikke bør bygge ut. Spart tid, sparte penger, men ikke minst – spart natur. Store næringslivsorganisasjoner støttet initiativet til «et kunnskapsløft for natur», og politikerne forsto behovet og var enige om løsningen: et økologisk grunnkart. I 2015 ble de første millionene til arbeidet bevilget, og i 2017 har det allerede økt til hele 95 millioner. Et fantastisk gjennomslag! Vi får et kart over den mest trua naturen i Norge.
#8 Soppkontrollen er tilbake!
Husker du nyhetene om at det var slutt på soppkontrollen? Den var vi som fikk den tilbake! Soppkontrollen er det årlige tilbudet fra vår medlemsforening, Norges sopp- og nyttevekstforbund, til alle som plukker sopp i Norge. Hver høst står soppsakkyndige over hele landet og går gjennom kurver med sopp på jakt etter giftige sopp. Dette gjør de helt gratis, og hvert år finner de mange hundre giftige sopp, også dødelige, som kastes. Tilbudet øker naturgleden, men ikke minst redder soppkontrollen helse og liv. Tjenesten har i alle år vært koordinert og drevet av frivillige i en organisasjon som sårt trengte midlene de hadde til andre organisatoriske aktiviteter. I 2015 så Sopp- og nyttevekstforbundet seg nødt til å slutte med soppkontrollen, men ba Sabima om bistand til å få statlig støtte til å kunne drive soppkontrollen videre. Ved å vise til en sterkt økende interesse for matsanking og sopp, og konsekvensene det har å få i seg feil sopp ikke bare for den enkelte, men også samfunnet som må betale for dyr behandling – fikk vi politikere og mange andre til å engasjere seg i saken. Det ble en rekke store medieoppslag, og en protestgruppe på Facebook som på få dager fikk mange tusen følgere. Et av høydepunktene var da vi inviterte stortingspolitikere på sopp-pai på plenen foran Stortinget, der vi serverte én pai som hadde blitt kontrollert av soppkontrollen, og én som ikke hadde det. Mens Aftenpostens kamera rullet måtte politikerne velge. Det hele endte med at soppkontrollen fikk statsstøtten tilbake, og mer penger enn noen gang. I dag har de ansatt en ekstra person som koordinerer soppkontroller i alle landets fylker, og utdanning og eksaminering av soppsakskyndige.
#9 Flere utvalgte kulturlandskap
Ordninga med utvalgte kulturlandskap sikrer riktig skjøtsel av det biologiske mangfoldet i jordbruket. Ordninga, som ble opprettet i 2009, er et samarbeid mellom grunneiere, brukere, landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Den fungerer veldig bra, og gjør at levestedene til mange av de 565 trua artene i kulturlandskapet opprettholdes. Da ordninga ble oppretta var målet at den skulle omfatte 100 områder etter hvert. Men etter at 22 områder ble valgt ut i 2009, skjedde det ingen ting før Sabima sikret at politikerne bestemte at ordninga skulle utvides. I statsbudsjettet for 2017 fikk ordninga endelig økte midler, og i 2017 utpekes det 10 nye områder. Sabima skal sørge for at vi har 100 utvalgte kulturlandskap i 2025!
