Kutter 200 millioner kroner til norsk naturmangfold

Statsbudsjettet er alt annet enn grønt

Ifølge FNs konvensjon for biologisk mangfold skal vi stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. Dette statsbudsjettet for 2018 tar oss i motsatt retning.

– Tap av naturmangfold er en like akutt krise som klimakrisen. Det ser ut til at regjeringen glemmer at en intakt natur er vår viktigste forsikring mot konsekvenser av klimaendring, og samtidig en ressurs for verdiskapning og trygghet i framtiden, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Sabima har sett gjennom 41 poster i statsbudsjettet som påvirker naturmangfoldet i Norge. Det er ingen satsing på noen av de tiltakene som virkelig kan stanse tapet av naturmangfoldet i Norge. Regjeringen kutter derimot med 200 millioner kroner.

– Det er noen økninger på noen symbolske poster, men i sum er dette statsbudsjettet alt annet enn grønt, Det er et svik mot neste generasjoner og naturmangfoldet vi alle er avhengige av. Vi mener 1 milliard hadde vært en edruelig satsing. Vi har allerede mye natur som må restaureres, og mange arter er truet av utryddelse, generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Dette følger regjeringen ikke opp:

Skogvern kuttes med 50 millioner.

Her ville 308 millioner vært et minstekrav fordi det haster med å oppfylle Stortingets mål om 10% skogvern. Om skogsvernmålet ikke tas på alvor, dør artene i den artsrike gammelskogen ut innen en generasjon eller to. (K 1420, post 35)

Midler til bevaring av vår mest trua natur kuttes med 13 millioner kroner.

Her mener vi at en nøkternt økning på 40 millioner ville vært tilstrekkelig for å sette i gang en aktiv redningsaksjon ved å ta i bruk de naturpolitiske virkemidlene som prioriterte arter og naturtyper. Men dette stasbudsjettet får vi knapt reddet en art eller to. 200 arter står på ventelista for å bli reddet. (Kap 1420, post 21 og 82)

Kutter midler til på økologisk grunnkart.

Regjeringen kaster bort stor mulighet til å effektivisere planprosesser med tanke på biologisk mangfold. Med et kutt på 10 millioner, tar vi flere skritt tilbake med henhold til effektivt planarbeid i Norge. Dette vil koste næringsliv og offentlig forvaltning dyrt. Med regjeringens mål om økt utbygging og redusert planleggingstid, stiger behovet for kunnskap om hvor vi finner den mest verdifulle naturen i Norge. Med mer kartlegging av natur, kan vi få på plass et fullstendig kart over denne naturen: et «økologisk grunnkart». Kartet vil bidra til å bevare natur som er særlig viktig for biologisk mangfold i Norge, gjøre planprosesser mer effektive og dempe konflikter. (Kap. 1410 post 21)

Midler til vannforvaltningen kuttes med 14 millioner kroner.

Det er nå, i perioden 2016-2021, vi skal gjennomføre vanndirektiv og vannforskrift i form av faktiske tiltak. Derfor må vi nå iverksette miljøforbedrende tiltak, bedre kunnskapsgrunnlaget og opprettholde arbeidet i vannområdene. Vann er vår alles livsnerve. Det handler om rent drikkevann, flomdemping, artsmangfold, fiskeelver osv. (Kap. 1420, post 70 og 22 og 1410, post 21)

Kutter satsing på kulturlandskap.

Regjeringen skal ha skryt for at de i inneværende år lanserte 10 ny utvalgte kulturlandskap. Men arbeidet må fortsette.  En utvidelse av ordninga vil sikre at vi tar vare på flere nasjonalt viktige og verdifulle kulturlandskap, og det artsmangfoldet de inneholder, som for eksempel pollinerende insekter. (Kap. 1420, post 81 og kap 1150 post 50)

– Statsbudsjettet legger dessuten opp til å øke bevilgninger til naturinngrep, som veibygging, med 2, 2 milliarder kroner. Det setter kuttene i perspektiv. Det har kun gått et år siden Stortinget vedtok en ambisiøs stortingsmelding om naturmangfold, understreker Christian Steel. Han mener det er rart at regjeringen tar seg råd til å bygge ned naturen, men ikke opp

Kontaktinfo:
Christian Steel, generalsekretær i SABIMA: 934 45 082