Det enkleste klimatiltaket

Tale og handling henger ikke sammen i regjeringens klimapolitikk, skriver Sabima-rådgiver, Anna Blix. Hun slår et slag for myras evne til å lagre karbon.

Det er ikke overraskende at regjeringens klimapolitikk ikke henger sammen. Vi vet jo regjeringen ikke er offensiv nok hvis vi skal nå det globale 1,5 gradersmålet. Eksemplene er mange: Det nye forslaget til klimalov som ble lagt fram av regjeringen nylig sier at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, men utslippsmålene er ikke tallfesta. Regjeringen åpna også nylig for en ny konsesjonsrunde, altså for å borre etter olje, noe som ikke er ansvarlig klimapolitikk i seg selv. I tillegg kom de ved en «feil» til å åpne områder i Lofoten før det blei så mye bråk at de måtte presisere at de ikke åpna Lofoten likevel.

Samtidig kunne NRKs humorsatsning Satiriks melde at klima- og miljøministeren hadde vært død i tre uker uten at noen hadde oppdaget det, en sak møtt av miljøbevegelsen med sørgmodig humring. Sørgmodig ikke fordi vi syns han burde vært død, men fordi det jo forteller hvor lite tydelig han er. Han heter Vidar Helgesen forresten. Kanskje du ikke huska det, du heller? Helgesen altså.

Han får faktisk utretta noen ting, han er ikke død. Tidligere i år var han på besøk i Indonesia, og da ga han penger til indonesiske myndigheters arbeid med et totalforbud mot ødeleggelse av myr. Dette forbudet er kjempeviktig. Det kan gi enorme reduksjoner i utslipp av klimagass. Myrer dekker nemlig bare 3 prosent av landjorda, men inneholder mer karbon enn all verdens skoger. Myrer består av lag på lag med organisk materiale som langsomt pakkes sammen uten at oksygen kommer til, og dermed lagres karbon. Når myrer dyrkes opp eller drenes kommer karbonet i kontakt med oksygen, og det dannes CO2, som altså er en del av klimagassutslippene og som gjør at kloden blir varmere.

Vi har masse myr i Norge, akkurat som i Indonesia. På norske myrer vokser det kjøttetende planter, det flyr fargerike fugler som for eksempel den store tranen og det svirrer øyenstikkere og sommerfugler. Mange arter som vi tar for gitt, som for eksempel multa, er helt avhengig av myrer for å overleve i norsk natur. Norske myrer inneholder massevis av karbon, men de dyrkes opp til jordbruksland og graves opp for å brukes til torv i blomsterjord. En rapport fra NTNU viser at drenert myr og torvmark har et årlig utslipp på 5,55 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som tilsvarer 10 prosent av de totale utslippene i Norge. 10 prosent kommer fra ødelagte myrer!

De norske myrene som ikke er ødelagt lagrer til sammen 3,5 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer Norges totale klimagassutslipp i 66 år. Dette karbonet bør bli liggende i myra. Det er veldig lett å sørge for at det skjer, likevel gjør ikke regjeringen det. Det første de bør gjøre, er å gjøre det forbudt å dyrke opp myr til jordbruk.

I 2010 sendte Landbruks- og matdepartementet ut en høring om forbud mot nydyrking av myr som et klimatiltak. Nydyrking av myr er ikke særlig lønnsomt for bonden hvis man ikke inkluderer arealtilskuddet, det bonden får for å ha områder i drift. Ikke blir det særlig god jord av det heller. Dessverre skjedde det ikke noe mer etter høringsrunden. Det er fortsatt lov til å dyrke opp myr i Norge, og forskriften som regulerer nydyrking sier bare at dyrkinga skal ta hensyn til natur- og kulturlandskap, ikke til de enorme klimagassutslippene som følger. Så når noen søker om å få dyrke opp ei myr, tas ikke klimagassene myra lagrer i betraktning. Det er ganske oppsiktsvekkende.

Bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal. Noen mener vi trenger dyrkingsarealet vi får når vi dyrker opp myr. All den tid 6000 dekar dyrka jord omdisponeres, altså brukes til noe annet enn dyrking, hvert år, trenger vi jo ikke myra til å dyrke ting på. Vi må ta vare på den gode matjorda vi har, ikke dyrke opp myrer som gir dårligere jord og enorme CO2-utslipp.

Det er lettere å gi penger til å verne myr i Indonesia enn å gjøre det samme i Norge. Jeg vil også heller at noen andre skal la være å fly, så jeg kan dra på fly-ferie i fred. Men vi kan ikke basere oss på at andre land skal ta alle klimakuttene. Det er bra å redde myrer i Indonesia, men norske myrer er også karbonlager, levested for trua arter, flomdemper og vannrenser. Regjeringa kan faktisk redde myra. Helgesen er ikke død, han kan få tale og handling til å henge sammen. Vi trenger en regjering som tar de samme grepene om myr i Norge som i Indonesia. Blir det forbudt å nydyrke myr i år?

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 7. oktober 2016.

Spørsmål til artikkelen? Ta kontakt:

Christian Steel

Biolog

Generalsekretær

E-post: christian.steel@sabima.no

Telefon: 93 44 50 82