Hvorfor kartlegger vi?

Å kartlegge natur er å dra ut på jakt etter arter, enten ved å undersøke et område for hvilke arter som finnes der, eller lete etter en bestemt art eller artsgruppe. Kartlegging av artene våre er utrolig viktig for å få mer kunnskap om naturen vår! Kartlegging av natur gjøres av både profesjonelle og amatører. Lenger ned i teksten kan du lese mer om hvordan du kan bli artskartlegger!

Vi vet lite om naturen

For å drive god naturforvaltning trenger man kunnskap om artene. Hvor lever de? Hvor mange er de? Går det bra med dem? Særlig trenger vi kunnskap om naturområder vi antar er spesielt verdifulle. I dag er bare 25 prosent av antatt verdifull natur kartlagt. Med verdifull natur mener vi natur som er spesielt viktig for å kunne bevare biomangfold. Kjennetegn på at natur er verdifull er at den er trua eller sjelden eller har hatt stabile økologiske forhold over tid eller rom. Det vil si at den enten urørt av menneskelige inngrep over lang tid eller i kontinuerlig bruk eller er et sammenhengende naturområde (som gir større muligheter for flere arter til å overleve på sikt). Det tredje kjennetegnet er at det er natur med spesielle biologiske funksjoner eller krav (spesielle fysiske egenskaper kan gjøre at natur har en nøkkelfunksjon for en eller flere arter, som: bekk gjennom stort åkerlandskap, et smalt sund hvor arter kan krysse et vassdrag eller en isfri liten elvestrekning).

Kunnskap redder naturen

Kunnskapen om artsfunnene brukes direkte i arealplanlegging. Gjennom frivillige kartleggeres artsfunn som registreres i Artsobservasjoner blir kunnskapen umiddelbart tilgjengelig for forvaltningen, forskere og andre som jobber med funn av arter. For eksempel kan artsfunnene hos kommuner og statsforvaltere bidra til å hindre naturinngrep der det finnes truete arter. Kunnskapen blir også tilgjengelig for de som jobber med å skrive eller følge opp handlingsplaner slik at de får informasjon om hvor artene lever er, hvor stor bestanden er og om det for eksempel er behov for skjøtsel.

Kartdatabasene hvor artene rapporteres inn er viktige når man undersøker hvilke konsekvenser for eksempel et utbyggingsprosjekt vil ha. Planleggere og utbyggere og skogbruk har plikt til å sjekke slike databaser før aktiviteter igangsettes og ta hensyn. Er du bekymret for mulige ødeleggelser i ditt nærmiljø, kan du selv undersøke og påpeke det overfor grunneier, ansvarlig virksomhet eller myndighet, eller miljøorganisasjoner.

Fortsatt mange uoppdagete arter

I dag er det 46.891 dokumenterte arter i Norge, men det antas at det finnes rundt 25.299 uoppdagede arter i landet vårt. Blant artene vi kjenner til er over halvparten leddyr, og insekter er den mest artsrike gruppa blant dem. Med sine nesten 20.000 arter utgjør insektene faktisk 42 prosent av alle kjente arter i Norge. Til sammenligning utgjør pattedyrene bare 0,2 prosent av artsmangfoldet. En annen stor gruppe er sopp. Hver femte art i Norge er en sopp! Skal vi finne alle artene som antas å være der ute, men som enda ikke er dokumentert, må vi ut og lete. Jo flere vi er som er ute og leter, desto mer finner vi!

Vi vet fortsatt altfor lite om hvilke arter som finnes hvor. Du kan bidra til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur ved å bli naturkartlegger. Her kan du se en kortfilm om hvor spennende kartlegging, eller artsjakt som vi også kaller det, kan være!

Se alle kortfilmene våre om artskartlegging!

Bli kartlegger!

Frivillige kartleggere jobber over hele landet og gir et kjempebidrag til økt kunnskap om norsk natur. Mer enn halvparten av all artskartlegging i Norge utføres av frivillige kartleggere. Sabima og medlemsforeningene ønsker flere kartleggere! Bli med ut å lete, finne og rapportere hva du har sett i naturen! Under finner du et oppstartsskrin som kan hjelpe deg på vei til å bli en ekte artsjeger!

Skaff deg artskunnskap sammen med andre artsjegere 

Få artskunnskap sammen med dyktige artsjegere fra en av medlemsforeningene. Foreningene arrangerer turer, kurs og holder foredrag. Videre kan du fordype deg i en eller flere artsgrupper. Skaff deg bøker og utstyr, les deg opp og lær deg å kjenne artene. Hva slags leveområde trives de i, hvor i landet forekommer de, står de i risiko for å dø ut fra norsk natur eller er de fremmed arter som truer stedegne arter? Det viktigste er å skaffe seg erfaring – så det er bare å komme seg ut og oppdage mangfoldet!

Hva slags utstyr trenger du?

Det viktigste er noe å skrive på, og gjerne et kamera og kart eller GPS. Andre ting du behøver spørs helt på hva slags arter du skal bestemme. Hos Natur og Fritid får du tak i alt av felthåndbøker, håver, feller, kikkerter, kart, GPS-er og mye mer. Vi anbefaler deg å ta en titt!

Hvor skal du lete?

Det er lurt å legge turene til områder som er dårlig undersøkte og der det er stort behov for ytterligere kartlegging. Databasene “Naturbase” og “Artskart” kan gi deg en pekepinn på hvor du bør dra på tur.

Undersøk et område

Naturbase viser naturverdier som viktige naturtyper, verneområder, foreslåtte verneområder og artsforekomster. I tillegg kan man blant annet hente ut registreringer om rødlistede og prioriterte arter fra Artskart.

Lete etter en spesifikk art

Artskart er en innsynsløsning med over 34 millioner funn av arter fra svært mange kilder, som museer, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Alle observasjoner som er rapportert i Artsobservasjoner overføres til Artskart og GBIF (internasjonalt). I Artskart kan du finne hvilke arter som finnet på et bestemt sted eller hvor bestemte arter har blitt registrert i landet. Det er lurt å oppsøke kjente observasjoner for å bli kjent med artens økologiske krav før du begynner letingen i nye områder.

Når du ute og kartlegger – husk:

• Stedfesting! Hvor er du nå? Det viktigste i all kartlegging er stedfestingen!
  Den aller enkleste måten å gjøre dette på i dag er med en GPS. GPS-er finnes i dag som håndholdte separate instrumenter, eller innebygd i telefoner og kamera. Med GPS får man nøyaktige koordinater som plasserer forekomsten entydig på kartet.
• Hvilken art er det? Har du funnet et insekt du aldri har sett før, en pen blomst som du lurer på hva heter, eller en sopp du tror kan være sjelden? Spør en ekspert om hjelp!
  Ta et godt bilde av kjennetegn og eventuelt ta med små prøver av spesielle og ukjente arter hjem hvis det virker forsvarlig. La alltid hensyn til arten gå først! Insekter kan tas hjem i et dramsglass eller syltetøysglass, og moser, planter og sopp kan tas med hjem i papirposer eller slukboks. Merk belegget med koordinater, funndato og økologi.  Da kan du se på den flere ganger og få hjelp av eksperter til å finne hvilken art det er.
• Rapporter det du har sett! Når du vet sikkert hvilken art du har funnet, oppfordrer vi til å registrere funnet i databasen for de frivillige kartleggerne Artsobservasjoner.

Artsobservasjoner er en database der alle kan legge inn sine egne sikre artsbestemte funn av dyr og vekster. Data fra Artsobservasjoner brukes i forvaltningen av norsk naturmangfold. Det er derfor viktig at observasjonene rapporteres med så stor sikkerhet som mulig, spesielt når det gjelder artsbestemming, stedsangivelse og tidspunkt. Det er du som rapportør som er ansvarlig for at opplysningene er korrekte, og av god kvalitet. Om du får kjennskap til at noen av opplysningene er feil, har du ansvar for å endre dem. Data fra Artsobservasjoner blir sendt videre til Artskart og GBIF (internasjonalt).

Selv om det dreier seg om vanlige arter, er det ønskelig at funnene blir registrert fordi det kan gi oss utfyllende informasjon om utbredelsesmønster eller endringer, for eksempel som følge av klimaendringer.

Bli med i det frivillige kartleggingsmiljøet

Takket være en enestående innsats fra frivillige i Birdlife Norge, Norsk Zoologisk Forening, Norsk entomologisk Forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund og Norsk Botanisk Forening blir store deler av artene i naturen kartlagt hvert eneste år. Foreningene samler både det profesjonelle- og amatørmiljøet, og skaper et frivillig nettverk med kunnskap og kompetanse om arter i Norge. Vil du lære mer om ville arter i naturen, og være del av et frivillig fagmiljø sammen med andre naturglade amatører, meld deg inn i en av medlemsforeningene i Sabima.

Bli med ut og kartlegg arter på fellesturene

Bli med ut og kartlegg arter! Hvert år arrangerer Sabima sammen med medlemsforeningene tverrfaglige kartleggingsturer. Turene er både sosiale og lærerrike, og passer for alle med stor naturinteresse. Fellesturene bidrar til å øke kunnskapen om naturmangfoldet og styrke kartleggingsmiljøene.

Kartleggger du allerede? Søk støtte til kartleggingsarbeid! 

Hvert år deler Sabima ut midler på vegne av medlemsforeningene ut midler til kartleggingsaktiviteter blant foreninger og medlemmer i Norsk Botanisk Forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund, Norsk Zoologisk Forening og Norsk entomologisk forening som driver frivillig kartlegging av arter. Les mer om utlysning av kartleggingsmidler og om prosjektene som er støttet.