SøkKontakt oss
|
Vannflaggermus23.10.2006- AV: SABIMA
I Norge er det funnet minst 11 forskjellige arter flaggermus. Alle disse artene er små (4–8 cm kroppslengde) og lever bare av insekter. Våtmarksområder har gjerne en svært høy produksjon av insekter, og de er derfor viktige jaktområder for flere arter flaggermus. Trær, busker og annen vegetasjon langs vannet er viktig for at et våtmarksområde skal ha et rikt insektliv. For at både insekter og flaggermus skal trives er det derfor viktig at denne kantvegetasjonen bevares, eller at den får lov til å vokse opp igjen dersom den har blitt fjernet.
Vannflaggermusa er spesialist på å jakte like over vannflaten. Den flyr bare noen få centimeter over vannet, gjerne i faste ruter, og snapper fjærmygg og andre insekter som svermer over vannet. Flaggermus jakter ved hjelp av ekkolokalisering. Under jakten sender de ut høyfrekvente lyder, og ved hjelp av ekkoene fra disse lydene kan flaggermusene oppdage flygende insekter og trær og andre hindringer. Flaggermusene jakter bare om natta. Om dagen sover de hengende etter bakbeina i skjul på et trygt sted. Noen arter kan anlegge kolonier på loft eller under takstein i bolighus, kirker eller andre bygninger. Vannflaggermus er en av disse artene, men oftest er det vår vanligste flaggermusart, nordflaggermus, som slår seg ned i hus. Alle flaggermusene er fredet og det er viktig at man ikke forstyrrer koloniene, særlig i perioden juni til august da det kan være små unger tilstede. Det er mange myter om flaggermus, men de norske artene er helt ufarlige og gjør stort sett ingen skade på bygningene de holder til i. Om vinteren finner ikke vannflaggermusene nok mat og det blir for kaldt for dem ute, så da går de i dvale i gamle gruver eller på andre frostfrie steder med lav og stabil temperatur. Når flaggermusene er i normal aktivitet om sommeren har de en kroppstemperatur på opp mot 40 grader (dette er litt høyere enn hos oss mennesker). I dvaleperioden, som kan vare i seks-sju måneder, senker de temperaturen ned til nesten 0 grader. Kroppstemperaturen blir da omtrent den samme som i lufta rundt på overvintringsplassen. Flaggermusene bruker dermed mindre energi på å "holde varmen" og kan klare seg på fettlaget de sparte opp i løpet av sommeren. For bare noen få år siden visste man svært lite om hvor de ulike flaggermusartene fantes i Norge. Arbeid med å kartlegge utbredelsen har gitt mye ny kunnskap og dette arbeidet pågår fortsatt, blant annet i regi av Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe og Prosjekt Pattedyratlas (se linker under). TIPS: Finn ut om vannflaggermusa finnes i nærheten av der du bor. Av de 11 norske flaggermusartene er det ni som anses som truet eller som man har for lite kunnskap til å kunne avgjøre om er truet eller ikke. Vannflaggermus og nordflaggermus er våre vanligste flaggermusarter, og anses ikke som truet i Norge. Her finner du mer informasjon om vannflaggermus og andre arter flaggermus: Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe jobber med kartlegging av flaggermus både om sommeren og om vinteren. Foreløpige utbredelseskart for flaggermus finner du hos Prosjekt Pattedyratlas (Norsk Zoologisk Forening). Syvertsen, P. O. 1998. Vannflaggermus. S. 41-43 i Isaksen, K., Syvertsen, P. O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.): Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s. Olsen, K. M. (red.). 1996. Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. 210 s. Solheim, R. 1990. Flaggermusene. S. 38–61 i Semb-Johansson, A. & Frislid, R. (red.): Norges dyr. Pattedyrene 3. J. W. Cappelens Forlag, Oslo. |
Relaterte saker |
