Tips til aktiviteter

23.10.2006- AV: SABIMA

Tips til aktiviteter ute i våtmarksområder:

Opplev froskenes og paddenes paringslek om våren

Du kan selv oppleve froskenes og paddenes paringslek om våren. Den beste tiden for dette er rett etter at isen har gått på vannet (fra slutten av mars til begynnelsen av juni, avhenger av hvor du bor i landet). Let i grunne, lune viker i dammer, tjern eller innsjøer. Hannene prøver å tiltrekke seg hunner ved å kvekke og du vil kunne høre disse lydene på litt avstand. Hvis du skremmer dyrene dykker de, og du må da vente en stund før leken starter igjen.

Eggene til padda blir liggende i lange remser i vannet inne blant vegetasjonen, mens froskene legger eggene sine i store klaser - en klase per hunn. Senere på sommeren vil du kunne se rumpetrollene svømme på grunt vann. Med en finmasket hov eller ei bøtte er det lett å fange noen av disse for å se nærmere på dem. Hvis de er store og har begynt å få bein så er de i ferd med å bli omdannet fra rumpetroll til små frosker eller padder. Alle frosker og padder er fredet, så husk å sette dem ut i vannet igjen i god behold på det stedet du fant dem.

Les mer om frosker og padder

Finn ut om vannflaggermusa finnes i nærheten av der du bor

Hva kan du gjøre for å bevare våtmarkene der du bor som viktige leveområder for dyr og planter?

Ta med deg ei kraftig lommelykt og gå ned til et tjern, en dam, en stilleflytende elv eller en beskyttet vik av en større innsjø. Det må være mørkt og perioden juni-august er den beste for å registrere flaggermus. Finn et parti uten siv eller annen vegetasjon ute i vannet og lys ut over vannflaten. Hvis du er tålmodig og heldig vil du kunne få se vannflaggermusa der den svirrer lavt over vannflaten.

Andre flaggermus kan også jakte over vann, men de flyr ikke i lengre perioder helt nede ved vannoverflaten. Bestemmelse av andre jaktende flaggermusarter krever dessverre både spesielt utstyr (ultralyd- eller flaggermusdetektor) og erfaring fra slikt arbeid.

Les mer om vannflaggermus og andre arter flaggermus

Hva kan du gjøre for å bevare våtmarkene der du bor som viktige leveområder for dyr og planter?

De færreste av oss eier en dam eller et annet våtmarksområde selv. Det er likevel mye vi kan gjøre for å bidra til at våtmarkene der vi bor bevares som viktige leveområder for dyr og planter. Her er noen generelle råd:

• Lær mer om våtmarker og artene som lever der og prøv å få andre til også å bli interessert i dette (f.eks. venner eller gjennom skolen, speideren, 4H eller andre organisasjoner).
• Du kan lære mye nytt og treffe andre som er interessert i det samme som deg i foreninger for de som er interessert i dyre- og planteliv og naturen generelt. Møt opp på møter eller vær med på turer arrangert av lokallagene til disse organisasjonene for å finne ut om dette er noe for deg.
• Finn fram til våtmarkene i området rundt der du bor. Ta utgangspunkt i et detaljert kart, f.eks. i M711-serien som du får kjøpt i bokhandelen.
• Besøk våtmarksområdene, gjerne flere ganger til ulik tid av året, og prøv å finne ut hvilke arter som finnes der. Vår, sommer og tidlig høst er best for slike besøk. Fugler, amfibier (frosker, padder og salamandere) og blomsterplanter er nok de artsgruppene det er lettest å starte med, men dette avhenger av hva du er interessert i. Det kan være verdifullt med noen tips om feltregistreringer.
• Ranger områdene du besøker etter hvor verdifulle du synes at de er. De mest verdifulle områdene vil ofte være de som har rik vegetasjon og er levested for sjeldne eller truete arter. Disse artene er listet på den såkalte rødlista, men mange av dem er dessverre vanskelige å artsbestemme. De truete salamanderne er imidlertid lette å kjenne igjen og dersom du finner en av disse artene i dammen eller tjernet finnes det ofte andre sjeldne arter der også.
• Kontakt grunneierne dersom du finner verdifulle områder og gjør oppmerksom på at områdene er verdifulle. Du kan også foreslå at grunneierne gjennomfører tiltak som vil være positive for områdene.
• Følg med i om det skjer inngrep (bl.a. grøfting, utfylling, dumping av søppel, utsetting av fisk eller ulovlig jakt), særlig i de områdene du mener er mest verdifulle. En del våtmarksområder er vernet og du bør sjekke om noen av «dine» områder er blant disse (kontakt kommunen eller miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i det fylket områdene ligger i).
• Dersom du oppdager alvorlige inngrep i et vernet område bør du melde fra til politiet eller til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Dersom området ikke er vernet er du oftest avhengig av grunneierens velvilje for å få stoppet et inngrep. Gjør ham oppmerksom på at området er verdifullt som naturområde og at inngrepet er negativt for planter og dyr som lever der.
• Du kan også kontakte miljøvernkonsulenten i kommunen (hvis det finnes en slik i din kommune) eller Landbrukskontoret i kommunen for å gjøre oppmerksom på at du mener området er verdifullt. For at området skal bli bevart er det viktig at det registreres som vilt-/naturområde# i arealplanen til kommunen.
• Alle kommunene skal kartlegge verdifulle naturtyper og biomangfold. De vil derfor være interessert i opplysninger også om hvilke arter du har funnet i de forskjellige områdene, særlig hvis du har funnet truete eller sjeldne arter (f.eks. salamandere eller orkideer).