Tiltak for å bevare og restaurere våtmarksområder

23.10.2006- AV: SABIMA

Nedenfor finner du noen generelle råd om hva som bør gjøres (og hva som ikke bør gjøres) for å bevare ulike våtmarksområder som viktige leveområder for planter og dyr. Gjennomføring av disse tiltakene er i første rekke aktuelt for dem som eier slike områder (særlig skogbrukere, bønder og kommuner). Det er likevel mye du som privatperson kan gjøre.

Tiltak i:

• Myr og tjern
• Dammer
• Bekker og grøfter
• Strandeng og beiter
• Elvedelta

Myr og tjern

• Skjøttes best ved å forbli urørte. Det er særlig viktig å bevare de få lavereliggende kalkmyrene som fortsatt er intakte.
• Unngå grøfting, gjenfylling og andre inngrep i nærområdene som kan endre vannstand og vannkjemi.
• Unngå hogst av kantskog ut mot myra eller tjernet. En sone på minst 10-20 meter, avhengig av lokale forhold, bør få stå urørt.
• Unngå kalking og sprøyting med midler mot insekter og løvtrær.
• Sett ikke ut fisk eller kreps i tidligere fisketomme tjern eller bekker. Utsetting uten tillatelse fra forvaltningsmyndighetene er forbudt.
• Dersom det nylig er foretatt grøfting eller gjenfylling kan det være aktuelt å fylle igjen grøftene eller fjerne fyllmasse for å gjenskape området.
  

• Fyll ikke igjen dammen og ikke bruk den som dumpingplass for stein, kvist eller annet avfall.
• Tilsig fra gjødselkjellere eller andre forurensningskilder bør stoppes.
• Dammen bør ikke tappes helt ned, men moderate vannstandsvariasjoner, f.eks. ved uttak av vann for vanning om sommeren, kan være positivt for mange arter.
• Sett ikke ut fisk eller kreps i tidligere fisketomme dammer. Fisk har svært negativ effekt på amfibier og flere grupper av virvelløse dyr, og kan dessuten påvirke vannkvaliteten i dammen negativt.
• Oppretthold et belte med upløyd mark rundt dammen.
• Sprøyting med midler mot ugress eller insekter i nærheten av dammen bør unngås.
• Dammer omgitt av fuktig beitemark er etter hvert blitt sjeldne og er spesielt verdifulle. Beiting og tråkk av kyr og hester helt ned til vannkanten bidrar til å holde vegetasjonen nede og slippe lys ned til bakken og til vannet. Dette er gunstig for mange plante- og dyrearter, såframt ikke gjødslingen av vannet og slitasjen på bredden på grunn av tråkk blir for stort. Beitingen bør opprettholdes, men kan eventuelt erstattes av slått dersom den opphører.
• Mange våtmarksarter er varmekjære og foretrekker dammer med åpne bredder uten busker og trær. Det kan derfor være gunstig å fjerne høy vegetasjon fra deler av bredden, særlig på sørsiden av dammen. Dette bør i så fall skje om vinteren og gjerne etappevis over flere år. Hogstavfall fjernes fra bredden.
• Utgraving av vegetasjon og sedimenter/mudder fra deler av dammen kan være nødvendig dersom dammen er i ferd med å vokse helt igjen med vegetasjon. Dette bør i så fall gjøres om høsten eller vinteren og ikke omfatte mer enn halvparten av dammen, gjerne mindre. Opprensing i de resterende delene kan så gjøres i flere etapper etter noen år når vegetasjon og dyreliv har etablert seg i den delen av dammen som det først ble renset opp i.
• Utgraving og etablering av nye dammer, eventuelt restaurering av gjenfylte eller på annen måte ødelagte dammer, er et meget aktuelt tiltak, særlig i områder med få gjenværende dammer.
• En kunstig øy ute i dammen vil ofte være positivt hvis det er litt størrelse på dammen. Øya kan lages av en treramme med netting og torv på som holdes flytende av tomme plastkanner e.l. Øya bør forankres i bunnen. Ved nyetablering av dammer kan øyer bygges opp av jord og stein i midten av dammene.

• Bevar bekker, grøfter og andre fuktige områder og vegetasjonen langs disse. La eventuelt ny vegetasjon vokse til. Bekker og grøfter er viktige leveområder for mange arter og de er dessuten viktige for at amfibier og andre våtmarksarter skal kunne ta seg fram og kolonisere nye områder i det ellers ofte tørre jordbrukslandskapet.
• Dersom vannløpet er i ferd med å vokse helt igjen og bli tilstoppet kan det være gunstig å renske opp i selve vannløpet midt i bekken eller grøfta. Dette bør i så fall utføres på en skånsom måte og gjøres om høsten.
• Unngå sprøyting med midler mot ugress eller insekter tett opp til bekker og grøfter.
  

• Oppretthold tradisjonell beiting eller slått på ettersommeren da engene ellers vil gro igjen med høyere vegetasjon.
• Unngå grøfting eller andre inngrep som kan endre fuktighetsforholdene.
• Bevar opprinnelige bekkedrag, fuktige sig og smådammer.
• Unngå gjødsling da dette reduserer mangfoldet av plantearter. Mange sjeldne og truete planter forsvinner ved gjødsling og erstattes av vanlige arter.
• Rydding av trær og kratt og start av beiting eller slått for å gjenskape fuktenger er aktuelt, særlig i områder som tidligere har vært fukteng.
  

• Oppdyrking og utbygging bør unngås, særlig i de mer uberørte/verdifulle deltaområdene.
• Bevar dammer, tjern, fuktenger og fuktskog som er del av deltaområdet.
• Opprettholdelse av tradisjonell beiting og slått vil ofte være positivt.
• Unngå inngrep i elveløpet, som utretting og rydding av kantvegetasjon.
• Unngå forurensning av deltaområdet. Vær spesielt oppmerksom på utslipp av olje og miljøgifter fra eldre industrianlegg i nærheten.
• Unngå forstyrrelser av fuglelivet, særlig i trekkperioden vår og høst. Til toppen av sida