Fuktenger

18.10.2006- AV: SABIMA

Fuktenger finnes ofte i tilknytning til andre typer våtmark, f.eks. dammer, tjern, elvedeltaer, større sjøer eller ved kysten. De er ofte et resultat av mange års beiting eller slått, og er avhengige av slik bruk for ikke å gro igjen med busker og trær. Floraen er svært spesiell med mange småvokste arter som krever høy fuktighet og mye lys. Dersom fuktenga gror igjen vil mange av disse artene forsvinne.

Beiting eller slått er ofte nødvendig for at fukteng og tradisjonell beitemark ikke skal gro igjen med busker og trær. Foto: Kjell Isaksen

De vanligste (dominerende) plantene på fuktengene er ulike arter av gress, siv og starr. I tillegg er det ofte mange arter av blomsterplanter, som orkideer. Fuktengene har et rikt insektliv med blant annet mange arter sommerfugler. De er dessuten viktige leveområder for mange fugler, særlig vadere og spurvefugler.

Fuktenger har i løpet av de siste 50 årene blitt en ganske sjelden naturtype i Norge. Dette fordi det de fleste steder ikke lenger drives tradisjonell slått og beiting på fuktengene, som dermed gror igjen med busker og trær. Mange arter som først og fremst finnes på de åpne fuktengene har dermed blitt sjeldne eller truet.

Enger som fortsatt holdes åpne av beiting eller slått blir gjerne gjødslet for å øke planteproduksjonen. Dette fører til at mange av planteartene på engene blir utkonkurrert av arter som er flinkere til å gjøre nytte av den ekstra næringen. Gjødsling fører derfor til at det blir færre plantearter på enga. Det er dessuten gjerne vanlige arter som tar over istedenfor de mer spesielle og ofte sjeldne artene som finnes på ugjødslete fuktenger.

Da det stadig blir færre fuktenger og mange av artene som finnes der er sjeldne, er det aktuelt med tiltak for å bevare biomangfoldet på fuktengene. 

Gaarder, G. 1998. Våtmarker i kulturlandskapet. Informasjonshefte. Norges Bondelag, Oslo. 31 s.

Gaarder, G. & Ellingsen, J. 1997. Dyreliv i kulturlandskapet. Informasjonshefte. Norges Bondelag, Oslo. 35 s.

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.). 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo. 252 s.

Svensson, R. & Glimskär, A. 1994. Småvatten och våtmarker i odlingslandskapet. Jordbruksverket, Jönköping. 24 s. (På svensk).