SøkKontakt oss
|
Elvedelta19.09.2006- AV: Kjell Isaksen
Der elver renner ut i innsjøer eller i havet dannes det såkalte deltaer. Elvevannet fører med seg sandkorn og andre små jordpartikler. Når vannet når sjøen og renner saktere eller stopper helt opp faller sandkornene til bunnen. Over mange år bygger dette seg opp til sandbanker ved elvemunningen og videre til elvesletter som elva renner over før det når sjøen. Disse områdene kalles deltaer.
 Svartelvdeltaet i Åkersvika ved Mjøsa er et typisk elvedelta i innlandet. Foto: Kjell Isaksen Deltaene kan være store områder som også omfatter dammer, tjern, fuktenger og fuktskog. Jordlaget som elva har bygd opp er rikt på næringsstoffer for planter, og dette sammen med gode fuktighetsforhold gir en frodig vegetasjon. De indre delene av deltaene er gjerne bevokst med trær og busker, blant annet gråor, mens de ytterste delene oftest er vegetasjonsløse, langgrunne strender og sandbanker.
Elvedeltaer kan ha et meget rikt fugleliv. I trekktiden vår og høst er disse områdene meget viktige for rastende våtmarksfugler. Spurvefugler trives godt i de vegetasjonsrike delene, mens ender og vadefugler finner rikelig med mat i områdene med grunt vann. Det er særlig børstemark og andre virvelløse dyr som lever på bunnen og i mudderet som er viktige for fuglene, men mange ender lever også av vannplanter. Elvedeltaene (og elveslettene som gjerne finnes innenfor) er flate og har næringsrik jord. Dette har gjort at svært mange av dem er dyrket opp som jordbruksmark. Den flate og sentrale beliggenheten har også gjort dem utsatt for utbygging av industri og annen virksomhet. Elveløpene er ofte rettet ut, fuktskogen ryddet vekk og de frodige elvebreddene gjort om til steinfyllinger for å hindre flom i de oppdyrkede eller utbygde områdene.
På grunn av den omfattende oppdyrkingen og nedbyggingen er det få noenlunde uberørte elvedeltaer igjen i Norge. Mange elvedeltaer er i tillegg forurenset av utslipp av blant annet tungmetaller og PCB fra nærliggende industri. Denne utviklingen, som sammenfaller med reduksjonen i våtmark generelt, er klart negativ for mange plante- og dyrearter som lever i våtmark. Det er derfor aktuelt med tiltak for å bevare biomangfoldet i elvedeltaene.
Her finner du mer informasjon om elvedeltaer: Direktoratet for naturforvaltning (velg «Elvedeltaer - kartlegging og overvåking»).
|
|
