Har lakrismjeltblåvingen forsvunnet?

Insektene forsvinner. I Norge er det registrert nøyaktig 101 dagsommerfugler. To av dem har vært søkk borte de siste årene. Generalsekretæren i Sabima, Christian Steel, drar ut for å lete etter dem hver sommer. Her er hans fortelling om lakrismjeltblåvingen og niobeperlemorvingen.

Lakrismjeltblåvinge

Det finnes mange insektelskere i Norge. Jeg er en av dem! Øyenstikkere og dagsommerfugler er de insektene jeg kan mest om. Jeg vil gjerne fortelle deg litt om to sommerfuglarter jeg har et spesielt forhold til: niobeperlemorvingen og lakrismjeltblåvingen. I mange somre på rad har jeg og flere andre sommerfuglentusiaster brukt helg etter helg på å lete etter disse sommerfuglene. Vi frykter at de kan være forsvunnet fra norsk natur.

Insekter er livsviktige! Nesten 2200 nattsommerfugler og nøyaktig 101 dagsommerfugler er registrert i Norge. Det er mange! Men så finnes det også utrolig mange insektarter og insekter i verden. Mangfoldet av insekter er uerstattelig. Insektene har en mengde livsviktige funksjoner i naturen og hører til på jorda! Og niobeperlemorvingen og lakrismjeltblåvingen hører hjemme i norsk natur.

Niobeperlemorvingen fantes inntil for rundt 100 år siden over store deler av Sør-Norge, fra kysten og langt opp i dalførene. De siste to eksemplarene ble sett samme år — i 2004 på Hadeland og i Rygge. Siden har vi vært på utallige turer både der den har blitt sett tidligere og på nye aktuelle steder, men uten hell. De nære slektningene dens, adippeperlemorvinge og aglajaperlemorvinge, finnes fortsatt mange steder, så det er gåtefullt hvorfor niobeperlemorvinge ser ut til å ha gått dukken. Men det har nok å gjøre med intensivering og gjengroing i jordbruket, samt utbygging. De blomsterrike og litt tørre arealene som den liker, er det lite igjen av.

Jeg har sett niobeperlemorvinge én gang i Sverige, men aldri i Norge. Men jeg gir meg ikke! Hver sommer drar jeg ut på leting.

Sommerfugler er sårbare av flere grunner. Blant annet går sommerfugler gjennom flere livsstadier, og de har spesielle habitatkrav. Larvene til sommerfuglen lever på og av vertsplanter, og det kan ikke være en hvilken som helst blomst i veikanten!

Lakrismjelt, vertsplanten til lakrismjeltblåvingens larver. Foto: Jan Wesenberg.

Lakrismjeltblåvingens larver lever på lakrismjelt, og bare lakrismjelt. De voksne sommerfuglene legger de flate, hvite eggene sine direkte på lakrismjeltplanten. Larvene er grønne med sort hode. Det er gjerne flere larver på én plante. Om dagen gjemmer de seg inne i bladene, og om natten kravler de rundt på planten og spiser.

Utbygging har presset dem bort. Lakrismjeltblåvinge fantes for inntil 100 år siden en del steder i Indre Oslofjord, både på øyene og på fastlandet i Asker, Bærum og Oslo. Etter hvert forsvant den fra det ene stedet etter det andre. Hovedsakelig som følge av utbygging med boliger, garasjer og småbåthavner. De siste tiårene bidro nok også fremmede arter, som kanadagullris og rynkerose, til å ødelegge de siste levestedene dens ved å skygge ut lakrismjeltplantene og nektarrike blomster som de voksne sommerfuglene er avhengige av.

Gjenfunnet i 2009. På slutten hang lakrismjeltblåvingen igjen på noen få øyer på grensa mellom Asker og Bærum. Den begynte virkelig å slite på 1990-tallet. Fra 2007 lette vi forgjeves mange ganger, særlig på Nesøya, Brønnøya, Borøya og Ostøya. Det har også blitt lett andre steder. Men så! I 2009 ble den vakre, blå sommerfuglen gjenoppdaget av Roald Bengtson på en hemmelig øy. Jeg rakk akkurat å oppleve den der noen få ganger, før den forsvant derfra også. Bildet som du kan se øverst i saken, har jeg selv tatt på den hemmelige øya. Det er et fint minne! Siden 2013 har ingen sett lakrismjeltblåvingen, til tross for at vi har lett overalt.

Vi har et lite håp. Jeg vet ikke hvor mange uker og dager jeg og andre sommerfuglelskere har brukt på å forsøke å finne lakrismjeltblåvingen, niobeperlemorvingen, prikkrutevingen, klippeblåvingen og andre trua sommerfugler. Noen av oss tenker vel at lakrismjeltblåvingen og niobeperlemorvingen dessverre er forsvunnet fra norsk natur, og etterhvert vil få offisiell status som utryddet. Men vi har jo et lite håp! Om å finne niobeperlemorvingen og lakrismjeltblåvingen, og om å finne prikkrutevingen andre steder enn på øya Rauer i Fredrikstad og klippeblåvingen i andre kommuner enn Halden.

Vi fortsetter! For noen år siden fant insekteksperten Roald Bengtson en av humleartene som vi fryktet hadde forsvunnet fra norsk natur, lundgjøkhumla. Etter dette funnet, er lundgjøkhumla observert flere år og flere steder. I tillegg finnes det kanskje nattsommerfugler i Norge som ennå ikke er oppdaget! Og noen steder har utbygginger blitt stanset for å ikke skade leveområdene til sommerfugler og andre arter. Det er slike historier som gjør at vi fortsetter – både med å kartlegge norsk natur og å arbeide praktisk og politisk for å stanse tapet av naturmangfold.

Jeg håper du har lyst til å støtte Sabimas arbeid for å ta vare på artene i Norge og levestedene deres. Bli Sabima-fadder!

Christian Steel, generalsekretæren i Sabima.

Har du spørsmål om sommerfugler og andre insekter i Norge, om kartlegging av arter eller om å støtte arbeidet til Sabima? Ta kontakt!